Ɣas yensa lkanun; ur fukkent tmucuha...

(Autour) du foyer s'éteignant, les contes ne s’épuisant...
حتى لو انطفأ الموقد لم تنتهي الحكايات بعد
Macahu ɣef temɛayt-iw ad telhu ad timɣur annect usaru ɣef temɛayt n txerrubt n lewḥuc.

Que mon conte plaise et s’allonge tel une (fine) ceinture, celui de l’histoire du caroubier des ogres
كان يا مكان في قديم الزمان
Yella yiwen uṣeggad, yal mi ara yaddi iteṭṭef-d kan imurḍusen.

Il y avait un chasseur qui n’arrivait à attrapper dans ses pièges que du gibier moribond.
كان هناك صياد، كلما نصب فخا إصطاد حيوانات ميتة
Yiwen wass deg wussan n Rebbi, yeṭṭef-d tasekkurt tamuddurt.

Un jour, il attrappa une perdrix vivante.
في أحد الأيام أمسك بحجلة حية
Mi d-yuɣal s axxam  yufa-d tameṭṭut-is ulac-itt,  truḥ ɣer tala.

En retournant chez lui, il trouva sa femme absente, partie pour la fontaine.
عندما عاد إلى المنزل لم يجد إمرأته كانت قد ذهبت إلى الينبوع لإحظار الماء
Iluɛa yelli-s, yenna-yas : « Ax tasekkurt-agi, xdem-as leqrar, ar d-tas yemma-m ».

Il s’adressa alors à sa fille: « prend cette perdrix, et garde-la jusqu’au retour de ta mère ».
قال لإبنته : "خذي هذه الحجلة، اعتني بها حتى تأتي أمك"
Tekker teqcict-nni teffer-itt ddaw terbuyt.

La fille prit l’oiseau et l’eut mise sous un grand plat.
قامت البنت فوضعتها تحت القصعة
Yemma-s mi d-tuɣal si tala, tɛelleq ayeddid, tufa-d yelli-s tefreḥ mačči d kra.

La mère au retour de la fontaine, trouva sa fille toute joyeuse.
الأم عندما عادت من الينبوع ، علقت قربة الماء و وجدت ابنتها قد عمّها الفرح
- A yemma, a yemma! baba yeṭṭef-d tasekkurt d tamuddurt !

- Mère, mère, papa eut attrapé une perdrix toute vivante !
"أمي أمي، أبي قد اصطاد حجلة حية"
- Anda lla-tt, anda lla-tt a yelli ?

- Oû est-elle ma fille, oû est-elle ?
"أين هي، أين هي يا ابنتي"
- Ddaw terbuyt, a yemma.

- Sous le grand plat, mère.
"تحت القصعة يا أمي"
Akken kan refdent tarbuyt-nni, tasekkurt tesmirjeḥ tefferfer, teffeɣ !

Aussitôt qu’elles eurent soulevé le plat, l’oiseau poussa un cri, vola et prit les airs !
ما إن رفعتا القصعة حتى انطلقت الحجلة رفرفت وطارت خارج البيت
Tameṭṭut-nni d yelli-s, ɛewwqent amek ara mmagrent tameddit bab n wexxam mi ara tent-id-yesteqsi anda-tt tsekkurt d-yewwi ?!

La femme et sa fille ne savaient quoi répondre à l’homme, quand il leurs demandera après la perdrix ?!
الأم و البنت حارتا ماذا تقولان للأب إذا سأل عن الحجلة التي أتى بها
Kkrent ḍefrent tasekkurt-nni, ha-tt-an, ha-tt-an, anda tedda ddant deffir-s, ṭṭafarent-tt alammi d-yeɣli yiḍ.

Elles se mirent alors à suivre l’oiseau jusqu’à la tombée de la nuit.
فقامتا و تبعتا الحجلة، أينما ذهبت تبعتاها حتى حلّ الليل
Yeṭṭef-itent ṭṭlam di tlemmast n teẓgi.

Elles furent surprises par la nuit au milieu d’une foret.
حلّ الظلام و هنّ في وسط الغابة
Dɣa, tban-asent-id yiwet txerrubt annect-ili-tt, ckuneṭḍen deg-s, ulint fell-as akken ad ffrent ɣef lewḥuc i izedɣen lɣaba-nni.

Elles aperçurent un grand caroubier sur lequel elles grimpèrent pour se mettre à l’abri des animaux sauvages qui peuplèrent la foret.
رأتا شجرة خروب كبيرة، فتسلقتاها لكي تحتميا من الوحوش التي تسكن تلك الغابة
Yuɣ lḥal lɣaba-nni tlebbu s lewḥuc.

Elle en grouillait.
فقد كانت تلك الغابة مليئة بالوحوش
Iḍ yesburr-d yakk imudaɣ: d ṭṭlam uṭellis; ger afus, yegzem !...

La nuit couvait sur tout, un bras tendu est vite saisi et coupé !...
حلّ الظلام في كل أرجاء الغابة، أصبح الظلام دامسا، إذا مددت يدك انقطعت
Ha-ten-ad qarren-d yakk lewḥuc-nni, nnejmaɛen-d yakk seddaw txerrubt-nni yesbrebren.

Et les animaux se réunirent tous sous l’arbre géant qui les couvraient.
ها هي الوحوش قد عادت كلها، و اجتمعت تحت شجرة الخروب
Yezwar-asen-d yizem, ḍefren-t wiyaḍ : atah wuccen, ata yekɛeb, ata yilef, yerna-d warsel, ifis, awtul d wiyaḍ...

Le lion devança le groupe, suivi par d’autres: le chacal, puis le sanglier, puis encore le tigre, le porc-épic, le lièvre et d’autres encore...
عاد الأسد أولا ثم تبعه الآخرون : الخنزير، الدّب، الضبع، الأرنب و الآخرون
Zzin-d yakk dinna d agraw, ttemcawaren, heddren gar-asen.

Ils firent une ronde, discutaient, se consultaient entre eux...
اجتمعوا كلهم هناك، يتشاورون و يتكلمون فيما بينهم
Taqcict-nni yellan sufella ḥerṣen-tt-id waman n tasa !

La fille sur l’arbre fut prise par le besoin d’uriner !
البنت فوق الشجرة، كانت بحاجة لأن تتبول لكنها لم تجد سبيلاً إلى ذلك
Dɣa tenna i yemma-s ɣer umeẓẓuɣ-is s wesketket kan:

Elle chuchota à l’oreille de sa mère:
فهمست في أذن أمها قائلة
« A yemma, bɣiɣ ad greɣ aman n tasa ».

« Mère, j’éprouve un besoin pressant d’uriner ».
"يا أمي أريد أن أتبول"
« Ess, xaṭi, a yelli. Ma ulac a ɣ-faqen lewḥuc-a yellan ddaw-atneɣ, a ɣ-ččen ! »

« Chut! Ma fille, sinon les animaux au dessous de nous s’en rendront compte, et ce sera fini de nous ! »
أسسس... لا يا ابنتي و إلا تفطنت الوحوش الموجودة تحتننا فتأكلنا
Teṣber, teṣber teqcict tameɣbunt, alammi d ulamek, dɣa tebda tberru-yasen-d cwiṭ cwiṭ.

La fille eut beau résister, mais elle finit par la lâcher en petites gouttes.
فصبرت البنت المسكينة حتى لم تطق، فبدأت تتبول بانقطاع و ببطئ
Akken alammi d-ɣlint kra n tmiqwa ɣef cclaɣem n yizem!

Et c’est alors que quelques unes d’elles tombèrent sur les “moustaches” du lion.
قامت بذلك حتى سقطت قطرات من البول على شارب الأسد
Dɣa yedduqes-d, iluɛa ilef : Jbu kan ay ilef, ɛni tekkat lgerra ?

Il sursauta et fit: sanglier, regarde, il semble pleuvoir ?
إرتعش الأسد و قال للخنزير: "ألق نظرة يا خنزير إن كانت تمطر أم لا"
Yejba yilef, yeṭṭall akin d wakka, yesfuḥ s uxencuc-is lqaɛa, yuɣal-d, yenna-yas-d:

L’animal regarda de tous les côtés, flaira le sol, revint et fit au lion:
ألق الخنزير نظرة يميناً و شِمالاً، شمّ الأرض بأنفه فعاد و قال
« Lqaɛa tekkaw, ula d nnda ulac-itt ! »

« La terre est sèche, ni même de la rosée ! »
"الأرض نشِفة لا تحتوي حتى على الندى"
Cwiṭ akka, rnant ɣlint-d kra n tmiqwa nniḍen.

Peu après, d’autres gouttes tombèrent encore.
بعد مدة قليلة، سقطت قطرات أخرى
« Nniɣ-awen ay arbaɛ, la tekkat lehwa ! » I sen-yenna yizem.

« Je vous dit qu’il pleut ! » Fit encore le lion.
فقال الأسد: " لقد قلت لكم أن المطر ينزل "
Ssyen yumer uccen, yenna-yas: « Jbu kan ay uccen, d kečč i iḥercen ! »

Puis il ordonna au chacal d’aller s’enquérir sur ce fait, lui faisant qu’il est un dégourdi !
فأمر الذئب فقال له: " ألق نظرة أيها الذئب فأنت الأذكى"
Dɣa segmi d-yuɣal wuccen i yejban, yerra-yas-d awal i yizem:

Au retour, il répondit au lion:
فألقى الذئب نظرة و عاد فقال للأسد
« Teṣfa, terwa; igenwan ttfeǧǧiǧen s yetran. Ṣḥat, werwaṭ, a ɛemmi izem ».

« Il y avait de la pluie, terre bien arrosée, désormé sèche, le ciel grouillant d’étoiles, maintenant ».
"السماء صافية، فهي تلمع بالنجوم أيها الأسد"
Segmi d-ɛawdent ɣlint-d tmiqwa nniḍen ɣef yizem, dɣa yerɛed, u yenna:

D’autres gouttes en chute atteignirent encore le lion, il éleva alors sa grosse voix et fit:
لمّا سقطت قطرات أخرى على الأسد، انتفض هذه المرة و قال
« Nniɣ-awen ihi, taxerrubt-agi-nneɣ meɛmuret, ali ṭrac a taweṭṭuft, ɣer txerrubt-agi ! »

« Je vous dit que ce caroubier est habité, monte voir, toi la fourmi ! »
"إن هذه الشجرة معمورة، اصعدي يا نملة على الشجرة و انظري ما فيها"
Tuli tweṭṭuft-nni, alarmi tewweḍ  tameṭṭut-nni, tameṭṭut-nni mi tḥuss s tweṭṭuft tuli-d fell-as, temḥeq-itt s uḍaḍ-is, tenɣa-tt.

Elle attegnit la femme qui s’en rendit compte et qui l’écrasa de ses doigts.
صعدت النملة حتى بلغت عند الأم. لمّا أحست الأم بالنملة تمشي فوق جسدها، سحقتها بأصبعها فقتلتها
Rujan, rujan, taweṭṭuft ur d-teqqil ɣur-sen !

Les animaux attendirent le retour de la fourmi, en vain !
إنتظرت الوحوش لكن النملة لم تعد إليهم
Dɣa yerɛed yizem, u yenna-yasen : « Am wakken i wen-d-nniɣ sgellin : taxerrubt-nneɣ tettwazdeɣ, ula d taweṭṭuft yulin ur d-tuɣal ?! Anwa ara yalin tura ? » ...

D’une voix grosse et forte, il leurs fit : « comme je vous l’eus déjà dit, cet arbre est hanté, la fourmi n’en revint ?! A qui le tour maintenant ? » ...
زأر الأسد و قال: "كما قلت لكم قبل قليل، إن الشجرة معمورة، حتى النملة لم تعد، فمن منكم يصعد الآن"
Yessufeɣ-d tisuqas-is wezrem, yenna:

Le serpent montra don dard et fit de sa voix sifflante:
أخرجت الأفعى لسانها وقالت
« D nekk ara yalin. Ad nadiɣ ɣef tweṭṭuft d wayen tt-yeṭṭfen dinna ! »

« Je monte voir ce qui retient notre fourmi ! »
"أنا التي سأصعد سأبحث عن النملة و ما الذي أخرها هناك"
Yuli. Azrem ur yelli d aḥezzab, akken yessaweḍ aḍar n tmeṭṭut, yeqqes-itt di tefdent.

Il monta et quand il atteignit un des pieds de la femme, il appliqué sa morsure.
صعدت الأفعى، فلمّا وصلت إلى أرجل الأمّ، عضت أصبع رجلها
Ccwi, ccwi tebda tfessex tmeṭṭut-nni, ssem yettezririg am zzaweq deg iẓuran-is alammi s-yessaweḍ ɣer wul, dɣa teqqundel, teɣli-d ɣer lqaɛa ger lewḥuc (waxxuten) am ugerbub.

La femme commença alors à perdre connaissance. Le venin finit par atteindre son cœur don’t elle tomba morte au milieu des animaux, comme un tronc sec.
بدأ وجه الأم يصفرّ رويداً رويداً، و بدأ السّم يسري كالزئبق في عروقها حتى وصل إلى قلبها، فماتت و سقطت بين تلك الوحوش
Akken kkren a tt-gezren, tzaẓ-d tsedda, tenna-yasen:

Ils allèrent la dévorer quand s’exclama la lionne:
بينما انقضت الوحوش لافتراسها، اقتربت إليهم اللبؤة فقالت لهم
« Teḥṣam, nekk aql-i d tamuḍint, ihi fket-iyi-d kan ayen yellan di tɛebbuṭ-is, ternum-iyi-d iziren d tɣunam n yedmaren-is, ayen nniḍen atan nwen ! »

« Vous saviez que je suis malade, donnez-moi seulement ce qu’il y a dans son ventre, le contenu de sa poitrine : la chair et les côtes, et le reste est à vous ! »
"تعلمون أني مريضة، فاعطوني مافي بطنها و ما في صدرها، أما الأشياء الأخرى فهي لكم"
Tasedda-nni imi d-tuḥnan, tuɣ-itt tegnit ula d nettat tessaẓi, s lǧuf i tella.

La lionne se trouvait aussi dans un état d’enceinte.
ما جعل اللبؤة تحن هو كونها حامل هي كذلك
Lewḥuc-nni, mi cerrgen aɛebbuḍ n tmeṭṭut-nni, fkan-as-d ayen yellan deg-s i tsedda. Ziɣ d lṭufan !

Les animaux eurent éventré la femme et lui donnèrent le contenu: un enfant !
الوحوش بعدما قطّعت بطن الأمم، أعطت ما فيه لللبؤة، فإذا هو طفل
Tasedda tebda tettemttuttul, tleḥḥes deg-s, terra iman-is amzum akken d tuččit i ttett deg-s.

La lionne le léchait alors et faisait aussi semblant de le dévorer.
قامت اللبؤة بتقليب الطفل و لعقه و كأنّها تفترسه
Akken tefrari tafat, lewḥuc-nni ddzen iberdan-nsen ssyenna, ruḥen.

À l’aube, les animaux quittèrent le lieu et se dispersèrent dans la foret.
عندما حل ضوء الصباح، تفرّقت الوحوش كلٌّ ذهب إلى وِجهته
Tasedda-nni tegra, dɣa teɣra (tessawel) i teqcict yellan sufella n txerrubt tenna-yas:

La lionne y resta et appela la fille perchée encore sur l’arbre et lui fit:
لم تبق إلا اللبؤة، فنادت البنت الموجودة فوق الشجرة و قالت لها
- Ers-d tura, ers-d ɣer gma-m !

- Descend maintenant, pour ton frère !
"إنزلي الأن، إنزلي إلى أخيك"
- Ugadeɣ ad iyi-teččeḍ !

- Je crains que tu me dévores !
"خفت أن تفترسينني"
- Lemmer di tiṭṭ-iw a kem-ččeɣ, yili ččiɣ kan wagi yellan akka deg iciwi-w !

- Si ce fut le cas, je l’aurais fait pour cet être à ma portée !
"لو أردت افتراسك لافترست هذا (الطفل) الذّي في حجري"
Segmi tt-teḥreṣ, ters-d teqcict-nni, dɣa tenna-yas tsedda-nni:

La fille convaincue, descendit et la lionne lui fit:
فلما أصرت عليها قامت البنت بالنزول فقالت لها اللبؤة
« Ax tura gma-m, atan ttleɣ-t deg iceṭṭiḍen n yemma-s. Ur tettu ayen akka ara m-d-iniɣ,

« Prend ton frère que j’ai entouré dans des linges à sa mère; et n’oublie jamais cela:
"خذي أخاك، لقد لففته في ملابس أمه و لا تنس ما سأقوله لك"
yal tiɣilt anda ara tawḍeḍ, tlaɛiḍ-t, tiniḍ-as:

Chaque colline que tu atteindra, tu dira:
"عند كل هضبة تصلين إليها قولي له"
Ayuh nani, gma qrib ad yebdu tikli ; ayuh nani, gma atan yettlaɛi ! »

Mon frère ne tardera pour marcher, mon frère ne tardera pour parler ! »
"يا عزيزي، أخي سيبدأ المشي قريبا يا عزيزي، أخي بدأ بالنطق
Taqcict terfed gma-s, texdem akken d as-d-tenna tsedda.

La fille prit son frère et obéissait aux consignes de la lionne.
البنت حملت أخاها و قامت بما قالت لها اللبؤة
Deg yal tiɣilt tettlaɛi-t, alammi d-tewweḍ ɣer yiwet taddart.

Elle lui parlait à chaque colline atteinte, jusqu’à son arrivée dans un village.
عند كل هضبة تكلمه (تقول له ما وصتها به اللبؤة) حتى وصلت إلى إحدى القرى
Atta temmuger-itt-id yiwet temɣart, tenna-yas-d:

Une vieille femme vint à sa rencontre et lui fit:
ها هي ذي عجوز تستقبلها فقالت لها
Annaɣ a yelli, kemm mazal-ikem meẓẓiyeḍ, ansa m-d-yekka lṭufan-agi i d-tewwiḍ akka ?!

Tu es trop jeune ma fille, pour avoir enfanté ce bébé-là ?!
"يا ابنتي أنت مازلت صغيرة فمن أين أتيت بهذا الطفل"
Taqcicit tameɣbunt tebda-yas-d tadyant s wadda, imeṭṭawen d ineẓman.

La pauvre fille lui fit le récit de l’enfant depuis le début.
البنت المسكينة حكت لها حكايتها من أولها و هي تبكي و تتألم
Temla-yas-d akk ayen i s-yeḍran.

Ainsi que tous les déboires rencontrés.
حكت لها كل ما جرى لها
Seg wakken tɣaḍ tamɣart-nni, tessekcem-iten s axxam, trebba-ten amzun akken d arraw-is.

La vieille décida alors de les prendre chez elle, et de les élever comme ses propres enfants.
أشفقت عليها العجوز، فأدخلتهما إلى بيتها و ربتهما كما لو كانا ولداها
Ussan ttɛeddayen, aqcic-nni yeffekrurec-d, yeḍḥa-d yezga ɣer yidis n weltma-s.

Les jours passèrent, l’enfant grandissait aux côtés de sa sœur.
مرت الأيام و كبر الطفل و أضحى بجانب أخته (لا يفارقها)
Akken i tturaren, akken i teffɣen keccmen, akken i ttruḥun ɣer lexla, akken i kessen lmal...

Ils jouaient, allaient et rentraient de la campagne, gardaient le troupeau, ensemble...
يلعبان معا، يخرجان و يدخلان معا، يخرجان إلى الغابة، و يرعون الماشية معا
Yiwen wass deg wussan llan tturaren deg tebḥirt, rrif n wexxam, ufan dinna ixef n mejjir annect-ili-t !

Un jour, alors qu’ils jouaient dans le jardin, à côté de la maison, ils trouvaient un énorme pied de mauve.
في أحد الأيام بينما كانا يلعبان في الحقل المجاور للمنزل، وجدا نبتة "الخبيزة" كبيرة جدا
Ayen ɛerḍen a t-id-qelɛen ur s-zmiren ara !

Ils essayèrent de l’enlever, en vain !
حاولا مِراراً أن يقتلعاها فلم يستطيعا
Mi d-yuɣal gma-s-nni, yewwi yid-s agelzim seg wexxam, yebren ɣer tebḥirt.

À son retour d’une de ses sorties de son frère, il prit une pioche de la maison, et alla vers le jardin.
ذهب أخوها إلى المنزل، أتى بمعول و عاد إلى الحقل
Mi yewweḍ ɣer din, yessaweḍ yeqleɛ ixef-nni n mejjir, dɣa ur yumin i ẓrant wallen-is, d ayen i d tamuffirt !

Il avait réussit à arracher la plante, dont il ne croyait ses yeux et ce fut un trésor !
عندما وصل، استطاع اقتلاع نبتة الخبيزة فاندهش مما رأت عيناه. يا لها من مفاجأة
D tacebrit yeččuren d llwiz yettemmeclawan, d agerruj n ddheb yettiriqen !

Ce fut une jarre des perles luisantes et de l’or brilant !
جرة مليئة باللؤلؤ و الذهب البراق
Aqcic d weltma-s mɛetnayen fell-as, kksen-d tacebrit-nni, ssawḍen-tt-id s axxam.

La fille et l’enfant plongèrent sur la jarre, s’entraidèrent à la porter à la maison.
بعد جهد كبير أخرج الطفل و أخته الجرة من الأرض و أخذاها إلى البيت
Tamɣart i ten-id-irebban tefreḥ tettefririḥ yes-sen, tunez i tikci n Rebbi ilmend n tunṭict i sen-d-yefka !

La vieille qui éleva les deux enfants fut folle de joie et éleva les yeux vers le ciel pour remercier la Providence pour son cadeau !
فرحت العجوز التي ربتهما كثيرا بهما، فشكرت الله على هذه العطِية التي مَنَّها الله عليهم
Iiih, d acu kan, lferḥ ur idum ɣef temɣart-nni, ziɣ wezzilit wussan i s-d-yegran di tmeddurt-is.

Mais sa joie fut courte, car il ne lui restait que quelques jours à vivre.
إلا أنّ فرح تلك العجوز لم يدم طويلا، فكانت أيام حياتها معدودة
Kra n wussan kan, tamɣart-nni tewweḍ s anda ara naweḍ akkit, yeddem Weḥnin lamana-s, tamɣart-nni temmut.

Et ce fut ainsi, la femme quitta à jamais ce monde.
إن هي إلا أيام قليلة حتى لحقت العجوز ببارئها. استرد الله أمانته. لقد ماتت العجوز
Arrac i d-trebba qqlen d ilemẓiyen, gran-d deg sin yid-sen kan deg wexxam asemmaḍ teǧǧa lall-is.

Les deux enfants devenus jeunes se retrouvèrent seuls dans la demeure, sans la chaleur affective de la femme.
الطفلان اللذان ربتهما أصبحا شابين. بقيا لوحديهما في المنزل الذي تركته صاحبته
Ussan teddun, taqcict tettxemmim ɣef leqrar n gma-s, dɣa tenna-yas:

Le temps passait et la fille pensait au devenir de son frère. Et c’est alors qu’un jour elle lui fit:
الأيام تمر و البنت تفكر دائما في مستقبل أخيها. فقالت له (يوما)
A gma ɛzizen, tura aql-ik meqqreḍ, teqqleḍ d argaz. Ilaq ad txedmeḍ axxam, a d-tawiḍ tameṭṭut...

Frère, tu es un homme maintenant, tu dois penser à te marier...
يا أخي العزيز، لقد كبرت الآن و أصبحت رجلا، يجب عليك أن تنشئ أسرة، يجب أن تتزوج
Ala a weltma, yak aql-aɣ nedder nekk yid-m, ur tufiḍ d acu i ɣ-ixuṣṣen ?!

Et pourquoi cela, ma chère sœur, nous vivions assez tranquillement ainsi; que nous manque-t-il ?!
لا يا أختي، أنا و أنت نعيش معا فلا نحتاج إلى شيء آخر
Xaṭi, yessefk ad txedmeḍ axxam ! ...

Je veux dire que c’est un devoir pour toi de fonder un foyer ! ...
لا، لابد أن تبني أسرة
Akken i tebɣiḍ a weltma. D kemm i yeẓran lewqam.

Ce sera comme tu le voudras, sœur, tu serais plus voyante que moi, quant à mon bonheur.
كما تريدين يا أختي فأنت أدرى بالمصلحة
Tekker tezwej-as, tewwi-yas-d meṭṭu.

Elle le maria.
قامت بتزويجه فأتته بامرأة
Tfukk tmeɣra, yefra wurar, weltma-s-nni tuɣal teṭṭef amkan n temɣart-nni yemmuten:

La fête finie, la fille prit alors la place de la fameuse vielle:
بعدما انتهى العرس، حلّت الأخت مكان العجوز التي ماتت
Tqubel lexla, takessawt n lmal, azdam n yesɣaren, aggam n waman...

Elle s’occupait des travaux extérieurs, gardait les bêtes, coupait du bois, cherchait de l’eau...
فأصبحت هي التي تقوم بأشغال الحقل، الرعي، الإحتطاب و الإتيان بالماء
Ɣas akken akkit, ma d tameṭṭut-nni n gma-s tekreh-itt am qeḍran.

Malgré cela, sa belle sœur la haïssait à mort.
رغم كل هذا، كانت امرأة أخيها تكرهها كالقطران (تكرهها كرها شديدا)
Iiih tebɣa a d-tegri iman-is deg wexxam.

Elle voulait se voir seule à la maison.
تريد أن تبقى لوحدها في البيت
Segmi tt-id-tger ger wallen-is, teggull deg-s s tecmatin, yernu ar d as-teḍlu bilɣus.

Elle l’eut mise alors dans sa mire pour l’accabler de tous les défauts.
منذ أن وضعتها بين عينيها ( أصبحت شغلها الشاغل)،حلفت أن تلطخ سمعتها بتجريمها و توريطها في الفضائح
Amek ara s-teg i telwest-is akken a s-d-tegri talwit i nettat ?

Qu’allait-elle lui faire pour s’en débarrasser ?
ماذا تفعل بحماتها لكي تعيش لوحدها بسلام ؟
Truḥ tewwi-d timellalin n wezrem tɛell-itent-id d tikerbabin i d-tnawel d tiremt i telwest-is.

Elle ramena des oeufs de serpent qu’elle eut mises dans un plat de boulettes appelé « tikerbabin » qu’elle prépara pour sa belle sœur.
ذهبت وأتت ببيض الأفعى، فأعدت لها طبق "ثيكربابين" فأعطته لحماتها وجبة لتأكله
Tisiweṭ i tuddi teṭṭef !

Le piège est prêt !
الفخ الذي نصبته قد نجح
Teǧǧa-tt alammi d-tqarr si lexla tesḍefḍuf si laẓ, tewwi-yas tikerbabin-nni, tenna-yas s leḥdaqa:

La femme attendit que la femme revint des champs, toute affamée, pour lui donner les boulettes et d’une fausse gentillesse lui dit:
تركتها حتى عادت من الحقل تموت جوعا، فأ تتها بالطبق وقالت لها بلطف
« A talwest-iw tameɛzuzt, a tin ɛzizen ɣef wergaz-iw, aql-i buddeɣ-kem s tiremt-agi, s tezmert-im ečč-itt ! ».

« Chère belle sœur, voici un repas de « tikerbabin » que je t'ai préparé, mange et bon appétit ! »
"يا حماتي العزيزة، يا عزيزة زوجي، لقد أعددت هذه الوجبة خصيصا لك، فكليها بصحة و عافية."
Weltma-s n wergaz-nni, tesgel tikerbabin-nni d asgal mebla tuffẓa.

Met que la femme avala, presque sans mâcher.
أخت الزوج، إبتلعت الوجبة ابتلاعا بدون مضغ
Tecreh dayen kan, yennecraḥ wul-is s tmeṭṭut n gma-s i tt-ibudden zeɛma.

Elle se vit très contente de l’extrème genérosité de sa belle sœur.
إشتهت الوجبة؛ وانشرح قلبها بما أعدته لها زوجة أخيها بحبها المزعوم لها
Yiwen wass deg wussan ṭṭreḍqent tmellalin-nni deg uɛebbud-is, frurxen-d seg-sent izerman !

Un jour, les œufs éclosent en serpents dans le ventre de la femme !
في أحد الأيام ، فقصت البيضات في بطنها فخرجت منها الأفاعي .
Tameṭṭut-nni tameɣbunt tettwarhes, ur teḥṣi d acu tt-yehman !

La femme ne savait la raison de la douleur qui l’accablait !
المرأة المسكينة أضحت تعاني، دون أن تعرف ما حل بها
Tezga teffud, tezga tcaḍ, terra-tt kan i tissit n waman !

Elle demeurait prise de maux atroces et ne cessait de boire.
أصبحت تعطش بل تموت عطشا ، تشرب الماء في كل وقت و حين
Simmal ttɛeddayen wussan d wuḍan, simmal tettuff tɛebbuṭ-is, alammi tuɣal am tadist n tesɛa wagguren !

Et son abdomen s’enflait à paraitre enceinte de neuf mois !
كلما مرت الأيام و الليالي، زاد نفخ بطنها ، حتى أصبح كبطن الحامل ذي تسعة أشهر
Ma d tameṭṭut n gma-s tezga tettxatal deg-s.

Et sa belle sœur ne cessait de la surveiller.
أما زوجة أخيها فبقيت تترقبها من بعيد
Yiwen yiḍ kan tesketket-as di tmeẓẓuɣt i wergaz-is, tenna-yas:

Une nuit, elle chuchota dans l’oreille de son mari, ainsi:
في أحد الليالي همست في أذن زوجها فقالت له
- Ay argaz, iḍ-a a k-d-mleɣ lbaḍna ideg cukkeɣ seg wacḥal aya !

- Cette nuit, je te ferai part d’un secret qui ne recelle aucun doute !
"يا زوجي، الليلة سأبوح لك بأمر شككت فيه منذ عدة أيام"
- Lliɣ ffreɣ fell-ak, meɛna di temsalt n nnif-ik ur ilaq a tent-ffreɣ fell-ak neɣ ma ulac a d-zzint fell-i azekka, a yi-tezzmeḍ imi ur d ak-d-nniɣ ara.

- Je peux te cacher certaines choses, mais pas celles touchant l’honneur; cela pourrait se retourner contre moi, si je m’abstenais à t’en faire part.
"كنت قد خبأته عنك، لكن عندما يتعلق الأمر بمسألة الشرف فلا يجوز أن أخبئ عنك وإلا انقلب الأمر علي، فتلومني إن لم أقله لك"
Argaz-is yenɛaǧab seg imeslayen-ines, yesteqsa-tt s lḥir:

L’homme balbutia un peu et lui fit tout inquiet:
الرجل تعجب من قولها، فسألها بحيرة
- A tameṭṭut ssefhem iman-im, d acu d-teqqareḍ akka ?!

- Sois claire, que dis-tu au juste ?!
"يا امرأة، أفهمي نفسك، ماذا تقولين "
- Eeh, weltma-k... !

- Euh, ta sœur... !
"آه، أختك"
- D acu i yuɣen weltma ?!

- Qu’a t-elle ma sœur ?!
"ماذا جرى لأختي"
- Iih, attan s tadist !

- Oui, elle est enceinte !
"آه إنها حامل"
- Ɛiwed-d kan d acu d-teqqareḍ ?!

- Répète !? Répète !?
"أعيدي ماذا قلتي"
- Nniɣ-ak, weltma-k attan s tadist.

- Je te dis que ta sœur est enceinte.
"قلت لك أختك حامل"
- Weltma d tazedgant d tamezdudgant, texḍa i tecmatin !!

- Ma sœur est une des puritaines, elle n’a de ces penchants !!
"أختي نقية طاهرة، بعيدة عن الفضائح"
- Ur d ak-d-nniɣ ara teqqen-d lɛar, nniɣ-ak kan ger-as tamawt, daya.

- Je ne t’avais pas dit qu’elle est une adultère, regarde-la juste un peu.
"لم أقل لك أنها تورطت في فضيحة، كل ما أردت قوله هو أن تنتبه لها فقط"
Dɣa tesgedrurec-as ɣer tmeẓẓuɣt-is amek ara yexdem.

Elle lui chuchota sur ce qu’il aura à faire.
فهمست في أذنه كي تريه ماذا يفعل
Akken qqaren deg wawal « lehdur n tsumta, ttawḍen ɣer tasa ».

Et comme on dit: « les paroles dites, les têtes sur l’oreiller, touchent profondément ».
كما يقولون: أقوال الفراش تنفذ إلى صميم القلب
Azekka-nni iger tamawt i weltma-s, yeẓra-tt teffer iman-is s iceṭṭiḍen, yernu tettḍerrif fell-as.

Le lendemain, il vit sa sœur se couvrir en excès de vêtements et de plus, essayait d’échapper à ses regards.
في الغد إنتبه لأخته فرآها تتوارى عن الأنظار و تحجب بطنها
Dɣa yexdem i s-d-tenna tmeṭṭut-is, yessawel-as i weltma-s, u yenna-yas:

Il fit ce que lui recommanda sa femme, il l’appela et lui fit:
فقام بما أوصته زوجته. نادى أخته و قال لها
- A weltma ɛzizen, a tin i yi-d-irebban, ass-a mmektiɣ-d ussan n temẓi yakk d leḥsan i yi-txedmed.

- Ma chère sœur, je me rappelle les vieux jours, de notre jeunesse, où tu me fis du bien.
"يا أختي العزيزة، يا من ربتني، اليوم تذكرت أيام الصغر و كل الإحسان الذي قمت به اتجاهي"
- Ttxil-m ani-yi aqerruy-iw akken telliḍ tettaniḍ-iyi di temẓi-w.

- Cherche-moi dans les cheveux, comme tu le faisais dans notre enfance.
"من فضلك تفقدي رأسي كما كنت تفعلين في صغري"
Tenna-yas: « Yerbeḥ a gma, ɛni ala aya i tuklaleḍ ! »

« Tu ne mérite que cela !? Mais bien sûr que je le ferai ! »
فقالت له: "حسنا أخي، فأنت تستحق كل خير"
Nettat teqqim, gma-s yeẓẓel, yessers aqerruy-is ɣef tgecririt n weltma-s.

La femme s’assit, le frère posa sa tête sur le genou de sa sœur.
فجلست و اضطجع هو و وضع رأسه على ركبة أخته
Dɣa iḥuss i yiwet n tɣawsa tettḥerrik deg uɛebbuḍ-is, am wakken i yettḥerrik lṭufan yellan deg tadist n yemma-s.

Il sentit alors un mouvement dans le ventre de sa sœur, comme cela est chez des femmes enceintes.
فأحس بشيء يتحرك في بطنها كما يتحرك الطفل في بطن أمه
Segmi i iḥeṣṣen akken s umeẓẓuɣ-is, ayen akken yellan d ccekk yekkes, yuɣal-as d tidet !

Ses oreilles lui otèrent alors ce qui lui semblait un doute, auparavant !
لما سمع ذلك بأذنيه، ما كان شكا أصبح عنده حقيقةً
Yekker-d ssyenna, yuɣal ɣer tmeṭṭut-is, yenna-yas:

Il se leva, alla voir sa femme et lui fit:
قام من مكانه و رجع إلى زوجته فقال لها
- D tidet i d-tenniḍ. I tura amek ara s-geɣ i tagi i yi-d-yeqqnen lɛar ?!

- Cela est vrai, que ferais-je à cette sœur qui me déshonore ?!
"ما قلته صواب. و الآن ماذا نفعل تجاه هذه التي جلبت إلينا العار"
- Awi-tt kan ɣer teẓgi, teǧǧeḍ-tt dinna a tt-ččen lewḥuc, s wannect-a ara nneṣtaren leɛyub-is.

- Prend-la à la foret et laisse-la en pâture aux animaux sauvages et ce sera finis alors de ses hontes.
"خذها إلى الغابة و اتركها هناك تأكلها الوحوش، هذا هو الحل لستر عيوبها"
Yuɣal-d ɣer weltma-s, yenna-yas:

Il revint vers sa sœur et lui fit:
فعاد إلى أخته و قال لها
« A weltma, yya ad tedduḍ yid-i ɣer teẓgi, deg-s a d-nezdem isɣaren ssyenna, deg-s ad nemyukkas cwiṭ lxiq, u a d-nemmekti ussan n temẓi-nneɣ. »

« Sœur, viens m’accompagner vers la foret, pour couper du bois et s’y défouler un peu, évoquer nos âges d’enfance... »
"يا أختي، هيا نذهب إلى الغابة، نجمع الحطب هناك، و نتذكر أيام صغرنا"
Tekker weltma-s tedda yid-s, ur tuḥtam, ur teḥṣi swayen i tt-yeggunin !

La sœur l’accompagna sans hésiter, ne sachant ce qu’il l’attendait !
فقامت أخته بالذهاب معه، دون أن تعلم ما ينتظرها
Mi kkren ad ffɣen yegla s weydi d tzaɛluqt yeqquren.

En sortant, il prit un chien et une outre en peau dure.
عندما خرجا أخذ معه كلبا و قربة جافة
Wwḍen ɣer teẓgi, yeqqen aydi ɣer ttejra, yerna iɛelleq agerbuz-nni, yenna-yas i weltma-s:

Arrives dans la foret, il attacha le chien, suspendit l'outre puis fit à sa sœur:
لما و صل إلى الغابة، ربط الكلب إلى شجرة و علق القربة و قال لأخته
« Qqim dagi, tura a d-uɣaleɣ ».

« Reste là et attend que je revienne ».
"اجلسي هنا سأعود حالا"
Yeǧǧa-tt dinna, netta yenser, yeṭṭef abrid s axxam-is.

Il l’y laissa et prit la route vers la maison.
تركها هناك و تسلل و عاد إلى بيته
Tallit kan, ataya yiwen umeksa, akken i tt-iwala, yenna-yas:

Peu après, un berger l’aperçut et lui fit:
بعد قليل، مر بها راعي، من إن رآها قال لها
« A tamexluqt, amek ara teqqimeḍ di teẓgi-yagi weḥd-m, ur tugadeḍ ara a kem-ččen lewḥuc ?! »

« Femme, n’as-tu pas peur d’être seule ici parmi des animaux sauvages ?! »
"يا امرأة كيف تجلسين في الغابة لوحدك، ألا تخافين أن تأكلك الوحوش"
Terra-yas s ccna tenna-yas:

D’un chant, elle lui rétorqua:
ردت عليه بابتهال فقالت له
Gma atan yettqeddir, yettqeddir,
aydi yeshebhub, yeshebhub,
agerbuz yesqerbub, yesqerbub ! ...

Mon frère coupant du bois, en ce moment,
le chien aboie, aboie,
la outre tonne, tonne ! ...
"أخي يحتطب يحتطب، الكلب ينبح ينبح، القربة تصدر صوتا تصدر صوتا"
Ameksa-nni ikemmel abrid-is, iruḥ.

Le berger continua son chemin.
أكمل ذلك الراعي طريقه
Tameddit mi d-yuɣal si tkessawt, yufa-tt-id dinna, yenna-yas daɣen:

Le soir, à son retour, il retrouva la femme à la même place, lui dit:
عندما عاد من الرعي مساءً، وجدها مازالت هناك فقال لها مرة أخرى
« A tamexluqt, yya-n ad tedduḍ yid-i, ma ulac a kem-ččen lewḥuc di teẓgi-yagi ! »

« Viens avec moi, sinon, tu finiras dans les gueules des ogres de la foret ! »
"أيتها المرأة، هيا تعالي معي و إلا افترستك الوحوش في هذه الغابة"
« Xaṭi, ɣas ruḥ ad truḥeḍ. Tura a d-yas gma a yi-yawi. »

« Tu peux partir, mon frère viendras me chercher. »
"كلا، إذهب أنت، فسيأتي أخي ليأخذني"
Ameksa yedda cwiṭ akin, yurǧa-tt.

Le berger fit un bout de chemin, puis l’attendit.
الراعي ابتعد عنها قليلا و انتظرها
Alammi d-yeɣli ṭṭlam, yuɣal-d ɣur-s yenna-yas:

À la tombée de la nuit, revint vers elle et lui fit:
لما حل الظلام رجع إليها و قال لها
« Tura teɣli-d tallest, atan ma teqqimeḍ da, a kem-ččen lewḥuc ! »

« C’est la nuit, si tu restes là tu vas mourir ! »
"لقد حل الظلام، إذا قعدت هنا ستفترسك الوحوش "
Tameṭṭut-nni ur tesɛi lxetyar, ma ur teddi yid-s ad tt-ččen lewḥuc. Tedda yid-s.

La femme n’avait le choix, si elle y reste, elle sera dévorée, elle alla alors avec lui.
المرأة لم تجد خيارا آخر، إذا لم تذهب معه ستفترسها الوحوش فذهبت معه
Mi tt-yessaweḍ s axxam, netta yerra ɣer wemɣar azemni.

Arrive chez lui, il se dirigea vers le vieux sage.
عندما أوصلها إلى البيت، توجه هو إلى الشيخ الحكيم
Segmi i s-yemla tadyant n tmeṭṭut-nni, iwelleh-it, u yenna-yas:

Il lui conta la misère de la femme, attire son attention en lui dit:
لما حكى له ما جرى للمرأة، أوصاه فقال له
« Zlu-yas ikerri amegrus, tmellḥeḍ-t alamma yeqqel d acedluḥ, sseknef-it tefkeḍ-as ad tečč s tawant.

« Égorge-lui un bon mouton, que tu vas saler et fais la manger à satiété.
"إذبح لها كبشا سمينا، إجعله مملحا، إشويه و اعطها تأكل حتى تشبع"
D acu kan, ɣur-k ansa s-tettakeḍ aman ad tsew !

Surtout, ne lui donne point à boire !
"لكن حذاري أن تعطها الماء لتشربه"
Ssyen ɛelleq-itt seg iḍarren, terreḍ-as aqerruy-is d akessar, ternuḍ ssers-as seddaw-as tafeḍna n waman. »

Tu la suspendras par les pieds et tu mettras sous sa tête une bassine d’eau. »
"بعد ذلك علقها من رجليها و اجعل رأسها إلى الأسفل و ضع تحتها قصعة من الماء"
Argaz yebren-d s axxam-is, yexdem yakk ayen s-d-yenna wemɣar azemni.

L’homme alla chez lui et suivit ces consignes.
رجع الرجل إلى بيته و قام بكل ما أوصاه الشيخ الحكيم
Yezla akrar d amegrus, imelleḥ-it alammi yeqqel d acedluḥ, yefka i tmeṭṭut-nni ttett s tawant, tesnagar ɣur-s,

Égorgea un mouton bien portant, qu’il avait bien salé dont la femme eut mangé à satiété, et en plusieurs reprises,
ذبح كبشا سمينا، ملّحه و أعطى للمرأة أن تأكل حتى تشبع
d acu kan yeqḍeɛ fell-as tissit n waman alammi tcaḍ si fad.

il l’eut privée aussi d’eau.
قطع عنها الماء حتى ماتت من العطش
Icudd-itt seg tweṭẓa, iɛelleq-itt ɣer wejgu, seddaw uqerruy-is yessemdi-yas tafeḍna n waman,

Puis il l’eut suspendue, la tête vers le bas à une traverse, une bassine posée sous sa tête.
ربطها من قدميها، علقها إلى عمود و وضع قصعة من الماء تحت رأسها
dɣa yebda yetteclembiḍ deg waman-nni s ucelgiḍ.

Il tapait sur la surface de l’eau à l’aide d’une fouet.
بدأ يضرب في الماء بالعصى
Izerman yellan deg uɛebbuḍ n tmeṭṭut-nni ula d nutni ḥreḥren, caḍen si fad n temreɣ ucedluḥ-nni tečča,

Les serpents à l’intérieur de son ventre se retrouvèrent alors tout assoiffés à leur tour,
الأفاعي الموجودة في بطن تلك المرأة كانت تموت عطشا بسبب الأكل المالح الذي أكلته
akken ḥussen s rriḥa n nnesma-nni n waman, bdan ttgennizen-d, ttbulqusen-d ɣer tfeḍna-nni.

ayant senti la présence d’eau, ils se mirent à se faufiler vers la bassine.
لما أحست و شمت رائحة الماء، بدأت بالخروج و القفز إلى قصعة الماء
Azrem ara d-yeɣlin ɣer tfeḍna ini yeddez-as aqerruy-is wergaz-nni, azrem ara d-yeɣlin ini yeddez-as aqerruy-is, alammi ten-yenɣa akk.

dont l’homme écrasait les têtes un à un, jusqu'au dernier.
الأفعى التي تقفز إلى القصعة يقتلها الرجل، الواحدة تلو الأخرى حتى قتلها كلها
Yefsi-d lqerneb, yessers-d tameṭṭut-nni s ccwi ccwi kan, yefka-yas aman teswa...

Il dénoua l’attache avec delicatess dont il posa aussi la femme et lui servit à boire...
فك رباطها و أنزلها برفق ثم أعطاها الماء فشربت
Yekker a ten-iḍegger, tugi-yas tmeṭṭut-nni.

Il alla les jeter, ce que la femme refusa.
أراد رمي تلك الأفاعي فرفضت المرأة ذلك
Terfed izerman-nni, teḍla-yasen lemleḥ, tefser-iten i yiṭij alammi qquren, tger-iten deg teylut n weglim teffer-iten !

La femme les prit, les sala, les fait sécher au soleil, et les dissimilât dans une outre en peau !
أخذت تلك الأفاعي، ملحتها وعرضتها للشمس حتى جفت ثم أدخلتها في كيس جلدي و خبأتها
Yeǧǧa-tt wergaz-nni almi d assen mi teḥla, yessuter-itt i zzwaj, nettat teqbel, cwiṭ cwiṭ, ilul-d ɣur-sen weqcic.

L’homme attendit sa guérison, lui demanda sa main; elle accepta et eurent un enfant.
تركها الرجل حتى ارتاحت و طلب منها الزواج، فقبلت ذلك، فتزوجا و رُزقا بطفل
Mi d-yeffekrurec kra weqcic-nni, yiwen wass yufa-tt-id tettru.

L’enfant, un jour, ayant grandi, vit sa mère pleurer.
عندما كبر الطفل قليلا، وجد أمه في يوم من الأيام تبكي
Mi tt-yesteqsa ɣef ssebba, temla-yas-d tadyant-ines akk s wadda.

Ll chercha la raison que la mère lui donna, dans les détails.
عندما سألها عن السبب، حكت له قصتها من البداية
Tenna-yas: « Ɣur-k xali-k. » Mi s-yenna ma a t-id-nẓer, tenna-yas: « Ma tebɣiḍ ad nerzef ɣur-s, jbed-d ixef n wawal zdat n baba-k mi ara neqqim tameddit. »

Elle lui dit alors: « Tu as un oncle. » L'enfant voula voir son oncle, elle lui dit: « Si tu veux voir ton oncle, un soir, tu parleras d’une visite que nous lui ferions, en présence de ton père. »
قالت له: "عندك خال". سألها هل نذهب لرؤيته، قالت: "إذا أردت أن نزوره فكلم أباك مساء"
Temla-yas amek ara s-yini...

Elle lui montra les paroles à dire...
فقالت له ماذا يقول لأبيه
Mi d-yekcem wergaz tameddit, ččan imensi, qqimen zzin-d i lkanun, yenna-yas weqcic i baba-s:

Le soir, l’homme entra, dinèrent, entourèrent le feu et l’enfant fit à son père:
عندما دخل أبوه مساء، أكلوا العشاء، فجلسوا حول الموقد فقال الولد لأبيه
« A baba, ma a ɣ-teǧǧeḍ ad nerzef azekka ɣer wexxam n xali ? »

« Père, nous laisseras-tu visiter notre oncle ? »
"يا أبي هل تسمح لنا أن نذهب إلى بيت خالي"
« A mmi, ur tesɛiḍ xali-k, yemma-k ur tesɛi imawlan, seg teẓgi i tt-id-wwiɣ. »

« Fils, tu n’as d’oncle, ta mère n’a pas de parents, je l’eus ramenée de la foret. »
"يا بني ليس لك خال فأمك ليس لها أهل، لقد أتيت بها من الغابة"
« Sɛiɣ xali, u yemma tesɛa gma-s, ɣas anef-aɣ kan ad nerzef ɣur-s. »

« J’en ai, ma mère a un frère, tu n’as qu’à nous laisser y aller le voir. »
"عندي خال وأمي لها أخ، فاسمح لنا بزيارته"
« Ini-as i yemma-k a k-d-tmel ma tesɛa gma-s ! »

« Demande à ta mère si elle possède un frère ! »
" إسأل أمك إن كان لها أخ "
Tamexluqt teṭṭerḍeq-d s imeṭṭawen. Dɣa yesseḥres fell-as mmi-s alammi d as-d-tenna: « D tidet, tesɛiḍ xali-k a mmi. »

La femme éclata en sanglots quand son fils la pressa de lui dire la vérité, elle fit: « c’est vrai, tu as un oncle mon fils. »
المرأة فاضت عينناها من الدموع و لما ألح عليها ابنها قالت له: " هذا صحيح يا بني، عندك خال"
« Imi tesɛiḍ xali-k rezfet ihi ɣur-s, aql-i unfeɣ-awen ad truḥem. » I sen-yenna wergaz-nni.

« Puisque tu en as, j’accepte, je vous laisse lui render visite. » Repondit l'homme.
قال الأب: "بما أن لك خال فقد سمحت لكما بزيارته"
Azekka tafrara, werɛad itran deg igenni, tekker tmeṭṭut terfed taylut ideg terra izerman-nni yeqquren.

Le lendemain à l’aube, la femme prit l’outre contenant tous les serpents en conserve.
في الغد، فجرا، لا تزال النجوم في السماء، قامت المرأة و أخذت الكيس الذي يحتوي على الأفاعي المجففة
Teẓẓuɣer mmi-s seg ufus-is ṭṭfen abrid.

Elle prit son fils par la main et se mirent en route.
أمسكت بيد ابنها و ذهبت
Lberr yettak-itt i wayeḍ alammi tewweḍ ɣer leḥnad n wexxam n gma-s.

Ils firent une longue route quand ils atteignirent les alentours de la demeure de son frère.
انتقلت من منطقة إلى أخرى حتى وصلت بمقربة من مسكن أخيها
Dɣa telsa ijerbuben, terna tessels i mmi-s daɣen ijerbuben akken a d-banen d imattaren.

Ils s’habillèrent tous les deux en haillons, afin de donner des images de mendiants.
لبست هي و ابنها لباسا باليا حتى يظهرا و كأنهما متسولان
Mi tewweḍ zdat tewwurt n wexxam n gma-s, tebda tessutur tin n Rebbi:

Devant la maison de son frère, elle demanda l’aumône:
لما وصلت أمام باب بيت اخيها، بدأت تنادي
« Tin n Rebbi, ma yehda-ken-id Rebbi... ! Tin n Rebbi, ma yehda-ken-id Rebbi... ! »

« De l’aide pour l’amour de Dieu... ! De  l’aide pour l’amour de Dieu... ! »
"في سبيل الله، يهديكم الله، في سبيل الله، يهديكم الله "
Atta tejba-d tmeṭṭut n gma-s, dɣa tenna-yas tmeṭṭut-nni:

La femme de son frère est sortie, la femme lui demanda:
طلت امرأة أخيها فقالت لها المرأة المتسولة
« Ma ad aɣ-tessensem iḍ-a, i wudem n Rebbi, ɣas ma ɣef wemnar n waddaynin ?! »

« Laissez-nous passer la nuit, même sur le seuil de l’étable ?! »
"هل نستطيع أن نبيت عندكم الليلة، و لو عند باب الإسطبل"
Mi tt-tɣaḍ tɛedda tessekcem-iten s axxam. Mi ten-iwala wergaz-is, yenna-yas: « Wi ten-ilan wigi ? »

La femme eut pitié des deux passants, les fit entrer chez elle. Quand l’homme les vit, il lui fit: « Qui sont-ils ? »
أشفقت عليهما فأدخلتهما إلى البيت. لما رآهما الرجل قال: "من هؤولاء؟"
« D yiwet tmeṭṭut d mmi-s, d imattaren, ad nsen iḍ-a ɣur-neɣ i wudem n Rebbi », i d as-terra tmeṭṭut-is.

« Une femme et son fils, deux mendiants, ils dormiront cette nuit chez nous, par charité », répondit la femme.
"امرأة و ابنها، إنهما متسولان، سيبيتان ليلة عندنا في سبيل الله". ردت عليه المرأة
« Tefkiḍ-asen ad ččen imensi ? », « Ugin ad ččen. »

« Leurs eus-tu donné à manger ? », « Ils n’en voulaient. »
"هل قدمت لهما العشاء؟". "رفضا الأكل"
Rran ɣer waddaynin, qqimen zdat wemnar.

Ils allèrent vers l’étable, se tenirent devant le seuil.
توجها إلى الإسطبل و جلسا بجانب العتبة
Akken tɛedda (tezri) cwiṭ tegnit, yenṭeq weqcic-nni ɣer yemma-s:

Peu après, l’enfant s’exclama, et demanda à sa mère:
بعد مدة قليلة تكلم الطفل مع أمه و قال
« A yemma, mel-iyi-d tamɛayt. »

« Mère, raconte-nous une histoire. »
"أمي إحكي لي حكاية"
« Uuuh, d aya kan i ɣ-ixuṣṣen ? Nekni s yiman-nneɣ aql-aɣ d tamɛayt ! »

« Uuuh, nous en somme à plus que cela, nous le sommes ! »
"أوووه، هذا ما ينقصنا. نحن بذاتنا أصبحنا حكاية"
Cwiṭ kan, yuɣal yenna-yas: « A yemma ɣas, mel-iyi-d tamɛayt ! »

L’enfant, peu après reprit sa quête.
بعد قليل قال لها مرة أخرى: " أمي إحكي لي حكاية"
Nettat terra iman-is terfa fell-as, d acu kan yuɣ lḥal tweṣṣa-t yakan.

La mère fit semblant de s’emporter à son égard et l’enfant jouait au jeu préparé déjà.
تظاهرت الأم بالغضب، إذ كانت قد أوصته من قبل بما يقوله لها
Netta mazal-it yettkeddid deg wawal, yeqqar-as mel-iyi-d tamɛayt.

Il continuait à insister, jouant à ce jeu.
مازال الطفل يلح عليها لكي تحكي له حكاية
Dɣa yenna-s-d wergaz: « Mel-as-d tamɛayt i weqcic, xerṣum ad tennefsusi fell-as cwiṭ tezdemt iɣeblan i ibubb si temẓi-s ! »

L’homme fit alors: « Raconte-lui en une afin que s’allègent un peu ses soucis qu’il connait depuis son enfance ! »
فنطق الرجل و قال لها: "إحكي قصة للطفل لكي تخففي عنه ثقل الهموم التي يحملها منذ صباه"
Dɣa tebda-d: « Amacahu ɣef temɛayt n txerrubt n lewḥuc... »,

Elle entama: « c’est le conte du caroubier des ogres... »,
فبدأت: " ما شاهو، حكاية شجرة الوحوش"
tezger-itt-id si tazwara alammi d taggara.

elle récita tous les détails.
بدأتها من بدايتها إلى نهايتها
Tebda-tt-id segmi d-yewwi baba-s tasekkurt, ɣer wamek tt-ḍefrent nettat d yemma-s ɣer teẓgi,

Depuis le gibier de la perdrix, qu’elles suivirent elle et sa mère dans la foret,
بدأتها منذ أن أحظر أبوها الحجلة، و كيف تبعتاها إلى الغابة هي و أمها
ssyen ɣer wamek d-tessemneɛ gma-s,

du sauvetage de son frère,
و كيف أنقذت أخاها
d wamek t-id-tesker si temẓi, alammi d imiren mi d as-d-temmal tamɛayt i mmi-s.

qu’elle fit grandir jusqu'à l’instant oû elle récitait son conte à son fils.
و كيف ربته في صغره، حتى انتهت إلى اللحظة التي حكت فيها هذه الحكاية لابنها
Akken tt-id-tekfa, tejbed-d izerman-nni d-tessenser si teylut.

Le conte terminé, elle tira les serpents de l’outre.
لما انتهت، أخرجت تلك الأفاعي المخبأة في الكيس
Dɣa iǧelleb-d gma-s-nni iger-asen irebbi i weltma-s akk d walag-is.

Alors le frère bondit et pria sa sœur et son fils à elle.
فقفز أخوها من مكانه و عانق أخته و ابنها
Nutni ttrun i tlata, ma d tameṭṭut-is teṭṭef-itt lebrisma, texleɛ tuɣal d tawraɣt !

Ils se mirent à pleurer tous les trois; quant à sa belle sœur, elle resta muette, toute pâle !
فبكى الثلاثة، أما امرأة الأخ فبقيت مذهولة و اصفر وجهها
Ɣas mačči drus i yebbergeɛ deg-s, weltma-s tessumeḥ-as i gma-s.

Même s’il fit toutes les misères à sa sœur, elle accepta de lui pardonner, à la fin.
رغم أنه ظلمها كثيرا إلا أن الأخت سامحت أخاها
Dɣa yenna-yas i weltma-s: « Tegra-d di temcumt-agi i uɣeɣ, taluft-ines attan deg ufus-im, amek tebɣiḍ a s-nexdem. »

Il fit à sa sœur: « Quel sera le sort que tu réserveras à ce diable de ma femme. »
فقال لأخته: "أما زوجتي فأمرها بين يديك، فافعلي فيها ما شئت"
Nettat ɣas akken akk, tessumeḥ-as, tunef-as ad tidir di nndama.

Elle lui pardonna et choisit de la laisser vivre dans les regrets.
فقامت الأخت بمسامحتها و تركتها تعيش ندمة علي ما صنعت
Tameṭṭut-nni n gma-s daɣen tger-as irebbi, tessudun-as iḍarren-is akken a s-tessuref seg wul-is.

La belle sœur avait imploré le pardon à la femme maltraitée.
فقامت زوجة الأخ أيضا بمعانقتها و تقبيل قدميها عسي أن تسامحها من قلبها
Tameṭṭut-nni d mmi-s uɣalen s axxam-nsen, ssyen yeqqel gma-s d tmeṭṭut-is zgan rezzun ɣef twellit-nsen.

Cette dernière retourna chez elle avec son fils, et son frère et sa femme finirent par lui rendre souvent des visites.
عادت الأخت مع ابنها إلى بيتهما. منذ ذلك الوقت و الأخ يقوم مع زوجته بزيارة أخته
Uɣalen ddren akken ma llan di talwit.

Ils vivaient en paix, à la fin.
و عاش الجميع في سلام تام
Tamɛayt-iw asif asif, mliɣ-tt-id i tarwa n nnif !

Je fais part de mon conte aux enfants d’honorables, le long d’un oued !
الحكاية جرت مجرى النهر، درسٌ لإبناء الشجعان مدى الدهر
Françaisالعربية×

Association Culturelle NUMIDYA

Tamɛayt n txerrubt n lewḥuc (Le conte du caroubier des orges)

~ Réalisation ~

  • Alqaḍ, areqqeɛ d tɣuri n weḍris (Collecte, aménagement et lecture du texte): Benaouf Djamel, Achouri Youcef, Bouridane Mokrane, Oulha Yazid, Ouamara Akli, Bouridane Laougab, Hocine Kamal
  • Tasuqelt ɣer tefransist (Traduction en Français): Benchneb Rabeh
  • Tasuqelt ɣer taɛrabt (Traduction en Arabe): Bouridane Laougab
  • Asuneɣ (Illustration): Houdayer Céline
  • Taɣect (La voix): Oulha Yazid
  • Talɣa usiẓreg (Maquette papier) : Bouridane Mokrane
  • Talɣa tumḍint (Version multimédia) : Hocine Kamel