Ttuɣ ɛiṭa-u hzikt lḥal yiǧ weryaz d afellaḥ,
il était une fois un homme, un paysan,
كان في قديم الزمان رجل فلاح
Tuɣ yella zik yiwen wergaz d afellaḥ,
Once upon a time, there was a man, a farmer
Había una vez, un campesino
Es war einmal ein Mann, ein Bauer,
ɣer-s afunas d uyaẓiḍ d uɛudiw.
qui possédait un bœuf, un coq et un cheval
لديه ثور و ديك و حصان
ɣur-s azger d uyaẓiḍ d uɛudiw.
who owned an ox, a rooster and a horse
que tenía un buey, un gallo, un caballo
einen Ochse, einen Hahn, ein Pferd
Ɣer-s himekḥelt yettḥiḥi s i-s. Afunas ikerrez s i-s, lameɛna iqelleb s i-s hamurt.
ainsi qu'un fusil qu'il utilisait pour la chasse. Le bœuf l'aidait à labourer et à retourner la terre,
و بندقية يصطاد بها ، ثور للحرث، يقلب به الأرض
Ɣur-s tamekḥelt yettesḍaḍ s yes-s, azger ikerrez u yettmeggil s yes-s tamurt.
as well as a rifle he used for hunting. The ox helped him to plow and farm the field,
y un rifle que utilizaba para cazar. El buey lo utilizaba para arar la tierra,
und ein Gewehr zum Jagen hatte. Ein Ochse, um den Boden zu pflügen.
Yaẓiḍ asal yesɛuɛuy akk d tɣebjit yesnakkar-ih bac a yexdem.
le coq lui servait comme un réveil matin afin qu'il puisse commencer sa journée de labeur
والديك بصياحه يوقظه فجرا للعمل
Yaẓiḍ asal yesɛuɛuy akk d tɣebjit yesnakkar-ih bac a yexdem.
the rooster woke him with his crowing for work at dawn
Al gallo lo despertaba de madrugada
Der Hahn mit seiner Stimme den Mann weckte, damit er im Morgengrauen zur Arbeit ging.
Aɛudiw asal a yexs a isewweq, a ireḍ abernus-is, a yeny ɣef uɛudiw-nnes, a isewweq, yerni yettzux s i-s.
et pour le cheval il le montait fier vêtu de son burnous quand il partait faire ses courses.
أما الحصان عندما يرغب في التسوق يرتدي برنوصه و يركبه يتسوق مفتخرا و متباهيا به.
Ma d aɛudiw, melmi ad yebɣu ad isewweq, ad yels abernus-is, ad yerkeb fell-as, ad isewweq, yerna yettzuxxu s yes-s.
and for the horse, he rode proudly dressed in his burnous whenever he went shopping,
y al caballo lo montaba orgulloso vestido de un Burnus con el que se hizo cuando fue de compras.
Der Mann war Stolz auf seinem Pferd, trug seinen Burnus und ritt darauf, um einzukaufen.
Yemḍen ɛiṭa iseggasen, meɣren lḥiwan-nni, almi wesren :
Mais les années passèrent et ses animaux devinrent vieux.
مضت سنوات كثيرة على ذلك الحال ، كبرت تلك الحيوانات و تقدّم بها السن،
Ɛeddan ddeqs n wussan, imeɣuren-d lḥiwan-nni, almi i uɣalen d iwessaren :
Many years passed and these animals became old,
Los años pasaban y estos animales se volvieron viejos.
Die Jahren vergingen und die Tiere wurden alt.
Afunas ur yezmir a yeqleb, yaẓid ur yezmir a yesɛuɛuy, yis ur yezmir a isewweq !
Le bœuf ne pouvait plus labourer comme aux premières années de sa jeunesse, le coq perdit sa voix et le cheval était dans l'incapacité de supporter le trajet jusqu'au marché.
فأصبح الثور عاجز عن قلب الأرض والديك لم يعد يستطيع الصياح و الحصان عجز عن الذهاب إلى السوق،
Afunas ur yezmir a yeqleb, yaẓid ur yezmir a yesɛuɛuy, aɛudiw ur yezmir ad yaweḍ ɣer ssuq !
The ox could no longer plow as he used to do when he was young, the rooster lost his voice and the horse could no longer go to the market,
El buey no trabajaba como cuando era joven y el gallo perdió su voz, y el caballo no podía ni siquiera aguantar el camino hasta el mercado.
Der Ochse konnte also die Erde nicht mehr pflügen, der Hahn seine Stimme verlor und das Pferd konnte nicht auf den Market gehen.
Afellaḥ iqabel i hmurt, iqabel i hjenna, yeqqim yettmeslay akk d yixef-is, yenna-s :
un jour le paysan, seul, ruminant ses idées et remâchant ses soucis se dit intérieurement :
فإحتار الفلاح في أمرها فنظرإلى الأرض ثم إلى السماء و جلس يحدث نفسه :
Afellaḥ imuqel di tmurt, imuqel ɣer igenni, yeqqim yettmeslay d yiman-is, yenna :
One day the farmer was thinking, he looked up to the sky, looked down to the field and said to himself :
Un día, el campesino empezó a pensar diciendo :
Der Bauer war über die Tiere verwirrt. Er saß und redete selbst.
- Imar-u lehwayec-u i yellan ulac dey-sen lfaydt, matta ala s-isen ireɣ ?!
le paysan : maintenant que ces bêtes ne me servent plus à rien, alors, que dois-je en faire ?!
الآن هذه الحيوانات ليست بها فائدة، ماذا سأفعل بها؟
Afellaḥ : - Tura lehwayec-agi-inu ulac deg-sen lfayda, d acu ara xedmeɣ yes-sen ?!
The farmer : now, these animals are useless and could no longer serve me, what am i going to do with them ?
Ahora que estos animales no me sirven para nada, ¿ qué podría hacer con ellos ?
Der Mann : " Jetzt sind die Tiere nicht mehr nützlich für mich, also was soll ich damit machen ? „
Ar wayečča yewyi-hen ar liggaj ar yiǧ urayal d aqerḍal yemḍer-ihen din irekkeḥ-d.
Au lendemain il les conduisit dans une grande forêt et les abandonna à leur sort et entra chez lui sans aucun regret.
ففكر و قرر في الغد بأخذها بعيدا إلى غابة كبيرة و التخلص منها ثم العودة بعد ذلك.
Ɣer uzekka-nni yewwi-ten mebɛid, ɣer yiwet n teẓgi d tameqqrant, iḍeggerr-iten din, yuɣal-d s axxam.
The next day he led them into a large forest, left them there and come back home without any regret.
Al día siguiente, los condujo a un gran bosque, abandonándolos a su destino y regresó sin ninguna preocupación.
Am nächsten Tag führte er sie in einen großen Wald und überließ sie und betrat sein Haus ohne Bedauern.
Yemḍen kra n wussan, yeqqim mebla axeddim,
Les jours passent et le paysan se retrouva sans travail, sans sous,
مرت عدة أيام، بقي فيها الفلاح من دون عمل،
Ɛeddan kra n wussan, yeqqim wergaz-nni mebla axeddim,
Days passed and the farmer stayed jobless and with no money,
Fueron pasando los días, y el campesino, sin trabajo ni dinero,
Die Tage vergingen und der Bauer blieb ohne Arbeit, ohne Geld,
ur yufi mana ala h-yesnakkaren, wala ala s-yeqleb hamurt-is, wala s matta ala isewweq !
sans un coq pour le réveiller, sans un bœuf pour labourer son champ, et sans un cheval pour faire ses courses.
لا من يوقظه ولا من يقلب الأرض، ولا وسيلة يتنقل بها إلى السوق.
ur yufi anwa ara t-id-yeskarayen ṣṣbeḥ, neɣ win ara s-imeglen tamurt-is, neɣ s wacu ara isewweq !
Now, there is no rooster to wake him up in the morning, no ox to plow the field and no means to go shopping.
sin gallo para despertarlo, sin buey para arar la tierra y sin caballo para ir de compra.
ohne einen Hahn, der ihn weckte. Ohne einen Ochsen, der sein Feld pflügte, und ohne ein Pferd zum Einkaufen.
Qqimen warraw-is s ulaẓ,
Dévorer par le besoin, sa femme lui proposa :
بقي أولاد الفلاح جياع،
Qqimen warraw-is i laẓ,
His children stayed hungry, so his wife told him :
Devorado por la necesidad, recibió de su mujer esta propuesta :
Die Bauerkinder blieben hungrig. Seine Frau sagte ihm :
henna-s hmeṭṭut-is :
La femme :
فقالت له زوجته:
Tekker tenna-as tmeṭṭut-is :
His wife :
La mujer :
Die Frau :
"Laɛud a tawiḍ himekḥelt-ih a hruḥeḍ a hḥiḥyeḍ lacca uyerẓiẓ a h-ččen warraw-ih ?"
et si à l'aide de ton fusil tu allais nous ramener un lièvre pour que tes enfants puissent manger quelques chose.
لما لا تأخذ بندقيتك وتذهب لتصطاد ارنبا ما لتطعم به أولادك.
Tameṭṭut : - i lukan ad tawiḍ tamekḥelt-ik ad truḥeḍ ad d-tesḍaḍeḍ kra n wewtul a t-ččen warraw-ik ?
- Why don't you take the rifle and go hunt some hares for your children,
- ¿ Y si con tu rifle cazas una liebre para que nuestros hijos puedan comer algo hoy ?
„ Mit Hilfe deines Gewehrs, würdest du ein Kaninchen bringen, damit die Kinder etwas essen können. “
Aryaz iru ɣef wawal n tmeṭṭut-is yerfed himekḥelt-is,
Trouvant que c'était une bonne idée le paysan muni de son fusil de chasse,
اخذ الرجل برأي زوجته فحمل بندقيته
Argaz yuɣ awal i tmeṭṭut-is yerfed tamekḥelt,
The farmer found it a good idea so he took the rifle to go hunting,
El campensino, creyendo que era una buena idea, salió con su rifle de caza,
Der Mann stellte fest, dass die Meinung seiner Frau eine gute Idee war. Er nahm seine Waffe
yuli ar wedrar g lemmas (g lwaṣṭa) n yiǧ urayal bac ad yeḥḥeyḥi.
se dirigea vers la forêt qui se trouvait au sommet de la montagne pour chasser du gibier.
فصعد جبلا وسط إحدى الغابات ليصطاد
yuli ɣer wedrar ɣer tlemmast n yiwet n teẓgi akken ad yeṣḍaḍ.
He went to the forest at a top of the mountain to hunt.
y se dirigió hacia el bosque para cazar.
und ging in den Wald, der sich oben auf dem Berg befand, um ein Wildbret zu jagen.
Yeggur yeggur yeggur almi yufa yiǧ weyrad ɛejren iḍarren-is g lemmas (lwaṣṭa), n tict n tala,
En cours de route il voit un lion pris dans un cours d'eau,
فمشى و مشى إلى أن وجد أسدا تعثرت قدماه وسط البركة
Iteddu Iteddu almi yufa yiwen yizem ntan iḍarren-is deg tlemmast n yiwet n tala.
While walking, he found a lion whose legs were caught in a stream,
En el camino, vio a un león atrapado en un río.
Unterwegs sah er einen Löwen, der in einem Strom gefangen.
yufa lḥal di-s aman, lameɛna yeḥṣel.
et qui était dans l'incapacité de bouger.
البركة موحلة فيها ماء، فعلق
Yuɣ lḥal deg-s aman, lameɛna yeḥṣel.
The lion was stuck and couln't move,
estaba en la incapacidad de moverse.
Er könnte sich nicht bewegen.
Aryaz : - manek leqṣeyyet-ih ay ayrad ?
L'homme le hélait : Oh lion, qu'est-ce qui t'es arrivé ?
الرجل:ما قصتك أيها الأسد ؟
Argaz : - d acu I d taqṣiṭ-ik ay izem ?
The man : What happened to you, lion ?
El Hombre : Oh león, ¿ Qué te ha pasado ?
Der Mann : „ Oh ! Löwe ! was ist mit dir passiert ? „
Ayrad: - a c-ah-tqabaleḍ, ɣer-i sen wussan si lliɣ i hala-u,
Le lion : il y a deux jours de cela
الأسد:كما ترى،لدي يومان و أنا على هذه الحال
Ayrad: - a c-ah-tqabaleḍ, ɣer-i sen wussan si lliɣ i hala-u,
The lion : As you see, I have two days on this state ;
El León : Llevo dos días aquí
Der Löwe : „ Du siehst. Seit 2 Tagen
udfen iḍarren-iw i herčučext ḥeṣleɣ, aha-n yenɣa-ay ulaẓ.
que je suis prisonnier de cette boue et j'ai très faim.
دخلت قدماي في طين مبلل فعلقت، و قد قتلني الجوع.
kecmen iḍarren-iw deg waluḍ (texmirt) ḥeṣleɣ, aha-n yenɣa-ay ulaẓ.
I'm trapped in this mud and i'm so hungry,
atrapado y estoy muy hambriento.
war ich Gefangener dieses Schlamms und habe sehr Hunger ! “
Aryaz: - manek hiriḍ hḥeṣleḍ ?
L'homme: comment tu t'es mis dans cette situation ?
الرجل:كيف علقت ؟
Argaz: - d acu i k-yeǧǧan akken ad tḥeṣleḍ ?
The man : How did you get stuck ?
El Hombre : ¿ Y Cómo llegaste a esta situación ?
Der Mann : „ Wie bist du in diese Situation gekommen ? „
Ayrad: - zerbeɣ akk d yiǧ n wegnin, yerwel-ay g lemmas n tala-u ḍefreɣ-h.
Le lion: j'étais en train de pourchasser un lièvre en lui courant derrière.
الأسد: جريت خلف أرنب فهرول وسط هذه البركة فتبعته
Izem: - uzzleɣ-d sdeffir n yiwen n wewtul, ḍefreɣ-t-id, yerwel-iyi-d g tlemmast n tala-agi.
The lion : In fact, I was chasing a hare, when he escaped me and jumped out this pond,
El León : estaba persiguiendo a una liebre corriendo tras ella.
Der Löwe : “ Ich sah ein Kaninchen und rannte hinter ihm,
Nettan yefsus, yeffeɣ, nečč kten deqleɣ ɛejren iḍarren-iw i hemek.
Et comme il était vif et léger il a pu m'échapper et moi étant lourd je me suis fait prendre dans ce cours d'eau.
هو لخفته خرج منها و أنا لثقلي، علقت قدماي هنا،
nettan imi fessus, yeffeɣ; nekk imi ẓẓayeɣ, ntan iḍarren-iw dinna.
Since he was light and smooth, he could get out of it whereas me being heavy got stuck in the mud,
Y aún siendo rápido y veloz, no podía alcanzarla. Y como soy tan pesado quedé atrapado en este río.
aber es war leicht und lebhaft, es konnte mir entkommen und ich wurde in diesem Schlamm gefangen.
Ma yella hexseḍ a hireḍ di-ya lemziyyet ssufeɣ-ay-d ssya.
Peux-tu s'il te plaît m'aider à me faire sortir d'ici.
و إذا أردت أن تقدم لي معروفا و تخرجني منها .
Ma yella tebɣiḍ ad tgeḍ deg-i lemziyya ssufeɣ-iyi-d ssya.
Can you help me get me out of here, please ?
¿ Puedes ayudarme a salir de aquí, campesino ?
" Kannst du mir bitte, rauszuholen ? “
Aryaz: - awwah, ggdeɣ a c-id-sellkeɣ a hdewreḍ fell-i a d yi-heččeḍ.
L'homme: Ah non, j'ai peur que si je t'aide à t'en sortir tu me dévorerais !
الرجل:لا يمكن، أخاف إن ساعدتك فتنقلب علي فتأكلني.
Argaz: - awwah, ugadeɣ a k-id-sellkeɣ ad d-tezziḍ fell-i ad yi-teččeḍ !
The man : I'm sorry, I am afraid that if I help you get out of it, you will feed on me !
El Hombre : León, tengo miedo de que si te ayudo a salir, me comerás.
Der Mann : " Es ist unmöglich, ich habe Angst, dass du mich frisst, wenn ich dir helfe. "
Ayrad: - u ttaged c, ma yella hsellkeḍ-ay a c-ireɣ d amdukel-iw
Le lion: N'aie pas peur, si tu m'aide, tu deviendrais mon ami
الأسد:لا تخف، إذا ساعدتني تصبح صديقي،
Izem: - ur ttagad, ma yella tsellkeḍ-iyi-d ad k-rreɣ d ameddakel-iw
The lion : Come on ! Don't worry, if you help me, you will become my friend,
El León : No tengas miedo, si me ayudas serás mi amigo
Der Löwe : " Hab keine Angst ! Wenn du mir hilfst, wirst du meinen Freund."
a rniɣ ad waṣṣiɣ yakk iran bac u c-tetten c.
et je préviendrai tous les autres lions afin qu'ils ne te mangent pas.
و سأوصي كل الأسود على أن لا تلتهمك.
ad rnuɣ ad weṣṣiɣ yakk izmawen akken ur k-tetten ara.
I will also warn all the other lions so that they don't touch or devour you.
y advertiré a todos los leones que no te coman ni ataquen.
Und ich werde alle anderen Löwen warnen, damit sie dich nicht fressen.
Aryaz: - ilaq a d yi-hessiɣeḍ lɛahed belli u d i-hettkellexḍ c.
L'homme: Tu dois me promettre, que tu ne me trahiras pas.
الرجل:عليك أن تعدني بأن لا تخدعني.
Argaz: - ilaq ad yi-tefkeḍ lɛahed, belli ur d yi-tettkellixeḍ ara.
The man : You have to promise me that you won't betray me.
El Hombre : De acuerdo, pero debes prometerme que no me traicionarás.
Der Mann : „ Du musst mir versprechen, dass du mich nicht verrätst. „
Ayrad yessiɣ-as lɛahed, iruḥ weryaz-nni yewwi-d yiǧ wesɣun yeqqen-ih hict n ceǧǧert yemḍer-as-ih,
Après que le lion lui fit la promesse, l'homme se procure une corde qui l'attache à un arbre et la lui jette,
أعطى الأسد وعدا للرجل فذهب و احضر حبلا، فربطه بإحدى الأشجار بعدها رماه للأسد،
Izem yefka-as lɛahed, iruḥ wergaz-nni yewwi-d yiwen wemrar yeqqen-it ɣer yiwen useklu, iḍegger-as-t,
After the lion had promised him, the farmer got a rope that he tied to a tree and threw it to him,
Después de que el león le hizo la promesa, el campesino cogió una soga que ató a un árbol y se la arrojó,
Der Löwe gab dem Mann ein Versprechen, also nahm der Mann ein Seil, band es an einen Baum und warf es ihm.
ikecc-d weyrad-nni g wesɣun, yebda ijebbed dey-s weryaz-nni yetḥender akk i-s almi h-id-yessufeɣ ssyin.
afin qu'il s'agrippe à elle. Après un long et douloureux effort le paysan réussit à le délivrer.
فتشبث به فبدأ الرجل بجذبه إليه بقوة، جذبه الرجل حتى أخرجه منها،
yeckenṭeḍ-d yizem-nni deg wemrar, yebda ijebbed-d deg-s wergaz-nni, yettɛafar yid-s almi t-id-yessufeɣ ssyin.
The lion clung to the rope and the man started pulling him. After a hard and huge effort, the farmer finally got him out.
para que el leon pudiera agarrarla. Tras grandes esfuerzos por fin el campesino logró que el león la atrapara.
Er klammerte sich an es. Nach einer langen Bemühung, gelingt es dem Bauern, den Löwen zu retten.
Yefreḥ s i-s weyrad, qqimen jemmɛen, yebda weyrad yettqabal g weryaz seg ḍar almi aɣellus,
Le lion heureux d'être libre s'assit à côté du paysan. Mais étant affamé il commença à le regarder d'une drôle de manière.
فرح الاسد به كثيرا حتى جلسا يتبادلان الحديث، فإذا بالأسد ينظر إلى الرجل من رأسه إلى قدميه.
Yefreḥ yes-s yizem qqimen jmiɛ, yebda yizem yettmuqqul deg wergaz seg uḍar almi d aqerruy.
Feeling happy after being released, the lion sat next to the farmer and started looking at him from head to feet.
El león, feliz de ser libre, se sentó junto al campesino. Pero como estaba hambriento, comenzó a mirarlo de una manera osada.
Der Löwe war so glücklich, frei zu sein, er setzte sich neben den Bauern zu reden. Also schaute der Löwe den Mann vom Kopf bis Fuß an, denn er war sehr hungrig.
laẓ ineqq di-s, yettu lɛahed-nni d as-yessiɣ.
La faim lui fit oublier sa promesse,
ومن كثرة الجوع نسي العهد الذي أعطاه له
Laẓ ineqq deg-s, yettu lɛahed-nni i d as-yefka.
The lion was starving and greed had made him forget the promise he made.
Finalmente, el hambre le hizo olvidar su promesa,
Er vergaß den Bund, den er ihm gab.
Yexs a h-yečč, yegged si yeẓru ɣer-s himekḥelt,
il voulait le manger mais il avait peur du fusil,
حيث أراد أكله إلا أنه خاف عند رؤيته للبندقية،
Yebɣa ad t-yečč, meɛna yugad seg-s imi yeẓra ɣur-s tamekḥelt,
He was eager to eat him but also afraid from the rifle,
queriendo zamparse al campesino, pero tenía miedo del arma.
Er wollte ihn essen, er hatte aber Angst vor der Waffe.
yexs ad yaf hḥilet bac a d as-ikellex a h-yečč.
alors il commença à réfléchir à une ruse pour qu'il le dévore.
ففكر بحيلة يخدعه بها.
yebɣa ad d-yaf kra n tiḥilet akken ad s-ikellex bac ad t-yečč.
so, he started thinking about a trick to devour him.
Entonces comenzó a pensar en un modo para conseguir su plan de comérselo.
Der Löwe dachte also an einen Trick, um den Bauern zu fressen.
Yenna-s weyrad: - "almi hwalliḍ d amdukel yya-d a c-awyeɣ ɣer wexxam-iw
Le lion lui dit: Maintenant que tu es devenu mon ami, je t'invite chez moi
الأسد: بما أنك أصبحت صديقي تعالى آخذك معي إلى بيتي،
Yenna-as yizem: - tura tuɣaleḍ d amdakel, yya-d ad k-awiɣ ɣer wexxam-iw
The lion said : Now that you have become my friend, let me invite you to my house
Y le dijo : Ahora que ya somos amigos, te invito a venir a mi casa
Der Löwe : „ Du bist mein Freund geworden, deshalb lade ich dich zu mir nach Hause ein,
bac a tessneḍ arraw-iw d sedda-nnu akk d yemdukal-iw
afin que tu fasses connaissances avec mes petits, ma femme et mes amis
لتتعرف على أولادي و زوجتي وأصحابي،
akken ad tissineḍ arraw-iw d tsedda-inu d yemdukal-iw
so that you get to know my children, my wife and my friends
así puedas conocer a mis pequeños, mi esposa y mis amigos
um meine Kinder, meine Frau und meine Freunde kennenzulernen.
rni bac a hen-wasṣṣiɣ fell-ah awer a c-ččen.
et je te recommanderai à eux afin qu'ils ne te dévorent pas.
لأوصيهم بعدم أكلهم لك،
Rnu daɣen ad ten-wesṣṣiɣ fell-ak qbel ad k-ččen.
and I will also warn them not to eat you.
estate tranquilo, que diré a todos para que no te devoren.
Ich werde dich empfehlen, dass sie dich nicht verschlingen werden. “
Aryaz ifaq-as belli yexs akk i-s d-yeffeɣ abrid, yerra-d fell-as :
Sentant la trahison, il lui répliqua :
لكن الرجل تفطن لحيلته، و رد عليه :
Argaz ifaqq-as belli yebɣa ad as-yeffeɣ abrid, yerra-d fell-as:
Feeling the betrayal, the man replied :
Sintiéndose traicionado, el campesino respondió :
Der Mann verstand aber den Trick des Löwen und antwortete.
Aryaz: - "max ur hettaseḍ cekk ar wexxam-iw a c-sselqiɣ akk d harwa-nnu d tmeṭṭut-iw,
L'homme : Pourquoi ce n'est pas toi qui vient chez moi pour rencontrer mon épouse et mes enfants,
الرجل: لما لا تأتي أنت معي؟ لأعرفك بدوري على أولادي و زوجتي،
Argaz: - acuɣer ur d-tettaseḍ ara kečč ɣer wexxam-iw, ad k-ssemlileɣ akk d tarwa-inu d tmeṭṭut-iw,
The man : Why don't you come with me to introduce you to my wife and my children,
León, tengo una idea mejor, ¿ por qué no vienes tú a mi casa para conocer a mi familia para que los conozcas,
Der Mann : „ Warum kommst du nicht mit mir nach Hause, um meinen Kindern und meiner Frau zu treffen,
a fell-asen hecfiḍ awer a hen-teččeḍ ?"
afin que tu te souviennes d'eux pour ne pas les dévorer ?
لتتذكرهم فلا تقوم بأكلهم ؟
akken ad tecfuḍ fell-asen qbel ad ten-teččeḍ ?
and so as to remember them and not to devour them ?
y así estén tranquilos porque ningún león los devorará ?
damit du dich an sie erinnerst und sie nicht zu fressen.“
Imart-nni kull yiǧ ifaq i wenni-nḍen,
s'apercevant des dessins de l'autre,
كل واحد تفطن لحيلة الأخر،
Imar-nni yal yiwen ifaqq i win-nniḍen,
Each of them had got the other's deceptive thought,
Al percibir los deseos del otro,
Jeder bestand den Trick und die Meinung des anderen,
kull yiǧ yexs a yawi wenni-nḍen ɣer yemdukal-is bac a h-nɣen.
chacun d'eux voulait conduire l'autre chez ses amis pour le faire tuer.
و بقي كل واحد منهما مصرا على رأيه في أخذ الآخر إلى أصدقائه لقتله،
yal wa yebɣa ad yawi wayeḍ ɣer yemdukal-is akken a t-nɣen.
and insisted on taking the other to his friends so as to be killed.
ambos quisieron llegar a la casa del otro para que matarlo.
dass jeder den andern töten wollte.
Qqimen ttemɛassan g mjar-asen. Yenna-s weryaz :
Chacun surveiller l'autre. L'homme se leva et lui dit :
مع ترقب كل واحد منهما للثاني. تكلم الرجل و قال:
Qqimen ttemɛassan deg waygar-asen. Yekker yenna-as wergaz :
Each one watched the other. The man stood up and said :
Se miraban mutuamente. Finalmente , el campesino se levantó y dijo :
Jeder schaute den anderen an. Der Mann erhob und sagte :
"ilaq ad yili wis-tlata ala d aneɣ-yinin mana ala iruḥen akk d wenni-nḍen."
Il nous faut un troisième individu pour nous arbitrer.
يجب أن نجد شخصا ثالثا ليخبرنا من يذهب مع الآخر.
- Ilaq ad yili wis tlata ara ɣ-d-yinin anwa ara iruḥen akk d win-nniḍen.
We should look for a third individual to tell us who should go with the other.
Necesitamos un tercer individuo para que pueda arbitrarnos.
„ Wir müssen eine dritte Person finden, die uns sagt, wer mit dem anderen gehen muss. „
Kkren ad ḥewwsen lacca yiǧ almi ufan afunas-nni d-yemḍer weryaz ass amezwar.
Ils ont, alors commencé à chercher celui qui pourra les départager jusqu'à ce qu'ils rencontrent un bœuf celui que le paysan avait abandonné quelque temps avant.
فشرعا في البحث، إلى أن وجدا ثورا إذا به ذلك الثور الذي تخلص منه الفلاح فيما مضى،
Kkren ad nnadin ɣef kra n yiwen. Almi i ufan azger-nni i d-iḍegger wergaz-nni ass amezwaru.
They started then looking for someone to decide between them until they met an ox that was the one the farmer had left behind some time ago.
Luego, comenzaron a buscar quién podría decidir entre ellos, hasta que encontraron un buey. Era el que el campesino había abandonado hace algún tiempo.
Sie suchten nach demjenigen, der sich zwischen ihnen entscheiden konnte, bis sie einen Ochsen fanden, den der Bauer vor einiger Zeit verlassen hatte.
Ḥkan-as hḥaǧit i sen-yeḍran, nnan-as mana ala iruḥen akk d wenni-nḍen ?
Et ils lui racontèrent leur histoire. Ils lui demandèrent: qui d'entre nous deux doit aller chez l'autre ?
فقصا عليه بحكايتهما، و سألاه : من الذي يذهب مع الآخر.
Ḥkan-as taqṣiṭ i sen-yeḍran. Nnan-as: - anwa ara iruḥen akk d win-nniḍen ?
They had told him their story. And asked him : Who should go with the other ?
Le contaron su historia, y le preguntaron : ¿ Quién de nosotros debería ir a casa del otro ?
Also erzählten sie ihm ihre Geschichten und fragten ihn, wer sollte zum anderen gehen.
Yenna-d afunas i weyrad :
Le bœuf alors dit au lion :
فقال الثور للأسد:
Yenna-d wezger i yizem :
The ox told the lion :
El buey le dijo al león :
Dann sagte der Ochse zum Löwen :
- "u ggar c laman g weryaz-u ayen a d ah-ikellex ! ttuɣ-ay ɣer-s deg wexxam.
- Ne fait pas confiance à cet homme! Je le connais assez bien pour te dire qu'il va te trahir. J'ai travaillé chez lui des années durant.
لا تثق بهذا الرجل فيخدعك، لقد كنت أعمل لديه
- U ggar c laman g weryaz-u ayen a d ah-ikellex ! tuɣ-iyi lliɣ yagi ɣer ɣur-s deg wexxam.
- Don't trust this man ! He will betray you, I had worked for him for many years.
- ¡ No confíes en este hombre ! Lo conozco lo suficientemente bien como para decirte que te traicionará. Trabajé con él durante años.
“ Vertraue diesem Mann nicht ! Ich kenne ihn genug, ich habe für ihn schon gearbeitet.
Si ttuɣ-ay s hezmert-iw yesserwat fell-i, assen mi meɣreɣ yemḍer-ay,
Quand j'étais jeune et solide il m'a exploité sans gêne mais dès que la vieillesse a eu raison de moi il me jeta comme une vulgaire chose.
فاستغلنى عندما كنت بصحتي، و حرث بي إلى أن تقدم بي السن فاستغنى عني
Asmi i lliɣ s tezmert-iw yesserwat fell-i, assen mi meqqreɣ iḍegger-iyi.
When I was young and strong, he exploited me to farm the land, but as soon as I got old, he left me behind without any mercy.
Cuando era joven y fuerte, pero tan pronto como la vejez me venció, me abandonó como una cosa vulgar.
Er nützte mich aus, als ich jung und stark war. Bis ich alt werde, lass mich wie eine alte Sache gehen.
ulac laman g yemdanen !
Méfie-toi des hommes !
لا أمان في البشر...
Ulac laman deg yemdanen !
Never trust humans !
¡ Cuidado con los humanos !
Keine Sicherheit bei Menschen !
Yusa-d uyaẓiḍ, yenna ayen yenna ufunas. Yusa-d uɛudiw kifkif.
Quelques instant après arriva le coq et lui confirma les fait. Le cheval pareil.
فقدم الديك فكان رأيه من رأي الثور. فقدم الحصان كذلك.
Yusa-d uyaẓiḍ, yenna ayen yenna wezger. Yusa-d uɛudiw kifkif.
Then came the rooster and approved what the ox had already said. The horse on his behalf said the same.
Poco después llegó el gallo, confirmando al león los hechos. Por último, el caballo ratificó lo que el buey había contado al león.
Also wurde der Hahn die Meinung des Ochsen vorgestellt. Das Pferd auch.
Ayrad: - A-hen-a ssiɣen-ay lḥeqq imar-u d cekk ala akk yid-i d-yasen ar wexxam-iw.
Le lion: T'as vu ils m'ont tous donné raison, c'est toi alors qui va m'accompagner chez moi.
الأسد:لقد منحوني الحق فكانوا في صفي إذن أنت الآن الذي يأتي معي إلى بيتي.
Izem: - Ha-ten-ad fkan-iyi tura lḥeqq. Tura d kečč ara yeddun yid-i ɣer wexxam-iw.
The lion : See ! They have all proved me right. Thus, it is you who will come with me.
El León : ninguno confía en ti ! todos están conmigo. Entonces debes ser tú quien me acompañe a casa.
Der Löwe : „ Sie haben mir Recht gegeben !" Jetzt bist du derjenige, der mit mir nach Hause kommt. “
Aryaz: - "ida-u iḥqaden-ay si hen-meḍreɣ rrin-d akk i-h.
L'homme: Tu sais, ceux-là me tiennent rancune c'est pour ça qu'ils t'ont donné raison.
الرجل:هؤلاء يبغضونني لأنني إستغنيت عنهم فكانوا معك،
Argaz : - Wigi ṭṭfen-iyi tuḥsift imi ten-ḍegreɣ, ɣef waya i d-ddan akk yid-k.
The man : They have proved you right because they hold a grudge on me, you know.
El Hombre : león, esos animales me guardan rencor y por eso te dieron la razón.
Der Mann : „ Sie hassen mich, deshalb geben sie dir recht. “
Yya a nruḥ ar yinsi yettmeslay lḥeqq,
Alors je propose que nous allions voir le hérisson il est juste
لنسأل القنفذ فهو معروف بقوله للحق،
Yya ad nruḥ ɣer yinisi netta yettmeslay lḥeqq,
Let's go and see the hedgehog, he is known for saying the truth
Así que te propongo que vayamos a ver al erizo,
Fragen wir den Igel, denn er ist dafür bekannt, die Wahrheit zu sagen !
a d aneɣ-d-yini mana ala iruḥen akk d wenni-nḍen."
et lui au moins il n'aura pas de parti pris.
هو من يقضي في من سيمضي مع الآخر.
a d aɣ-d-yini anwa ara iruḥen akk d winniḍen.
and he will decide who goes with the other.
que no tendrá prejuicios con ninguno de los dos.
Er ist derjenige, der uns sagt, wer sollte mit dem andern gehen.
Aryaz itesqin insi d bu hḥilatin u yettfaq i kull ayen.
L'homme sait que le hérisson est malin et rien ne lui échappe.
كان الرجل يدرك بأن القنفذ يعلم بكل خبايا الحيل،
Argaz yeḥṣa inisi d bu tḥila u yettfaq i kra yellan.
The man knew about the hedgehog's cleverness and tricks.
El erizo, que era muy listo.
Der Igel war schlank und kannte alle Tricks.
Ruḥen ɣer yinsi mlan-as kull ayen i sen-yeḍran,
Ils sont parti voir hérisson, et après lui avoir tout raconté,
ذهبا و سألا و قصا له كل ما حدث لهما،
Ruḥen ɣer yinisi mlan-as akk ayen i sen-yeḍran,
The man knew about the hedgehog's cleverness and tricks, they found him and told him the whole story,
Después que lo contaron
Sie erzählten ihm alles,
Insi bu hḥilatin ifaq i weyrad belli d nettan i yexsen ad yeffeɣ abrid d amezwar, yenna-sen :
il a compris que le lion préparait un sale coup au paysan. Le hérisson leur dit :
بعدها تيقن بأن الأسد هو الذي بادر بالخداع فقال القنفذ :
Inisi bu tḥila ifaqq i yizem belli d nettan i yebɣan ad yeffeɣ abrid d amezwaru. Yenna-asen inisi:
the hedgehog then realized that it was the lion who wanted to deceive the farmer first and said :
entendió rápidamente el ruin plan que el león estaba preparando para el campesino. El erizo les dijo :
Er ist auch sicher, dass der Löwe der erste ist, der mit der Täuschung initiiert hatte. Der Igel sagte :
- "Bac ad fehmeɣ mliḥ ilaq a nruḥ ar wemkan-nni g i cen-ttuɣ
- Afin que je puisse, parfaitement, comprendre ce qui vous est arrivé, je vous propose de revenir sur le lieu de votre rencontre pour se faire une idée sur tous les évènements
لكي أفهم جيدا ما حدث علينا أن نعود إلى المكان الذي كنتم فيه،
- Akken ad fehmeɣ mliḥ ilaq ad nruḥ ɣer wemkan-nni anda i ken-yuɣ lḥal tellam,
- So as to get you perfectly and undertsand what happened exactly, I suggest to go back to place where have you been,
- Para que pueda entender perfectamente lo que ocurrió, necesito que regreséis al río y poder imaginarme todos lo que ha pasado
Um was mit Ihnen passiert zu verstehen, müssen wir zum Ort zurückkehren, wo an dem Sie waren,
umbeɛd ad awen-d-iniɣ d mana ala iruḥen akk d wenni-nḍen.
afin que je puisse vous dire qui d'entre vous doit partir chez l'autre.
و بعدها أخبركم برأيي.
ssyin ad awen-d-iniɣ anwa ara iruḥen d win-nniḍen.
at that moment I can decide and tell you who has to go with the other.
y así poder decidir quién debería ir a la casa del otro.
dann gebe ich Ihnen meine Meinung. „
Ruḥen ar wemkan, yenna-sen :
A leur arrivé sur les lieux le hérisson leur dit :
فلما وصلوا قال القنفذ مخاطبا الأسد :
Ruḥen ɣer wemkan-nni.Yenna-asen yinisi :
When they arrived, the hedgehog told them :
A la llegada al lugar :
Als sie ankamen, sagte ihnen der Igel :
- "ilaq ayrad ad ineggez ar daxel n tala ad qableɣ manek iru yeḥṣel,
- Toi le lion pour voir comment tu t'es retrouvé coincé dans cette boue, tu dois rentrer dans ce cours d'eau,
على الأسد أن يقفز في البركة لكي أرى كيف علق بها
- Ilaq izem ad ineggez ɣer daxel n tala ad waliɣ amek yexdem bac yeḥṣel,
- The lion has to jump into the stream so as I can see how he got stuck,
- El león volvió al río donde el campesino lo encontró atrapado,
“ Du Löwe ! Du musst in den Schlamm springen, damit ich sehe, wie er darin stecken bleibt. "
u a c-qableɣ cekk ay aryaz manek hiriḍ hessuffɣeḍ-t ssyin."
et toi, le paysan, tu dois me montrer comment tu t'es pris pour le libérer.
و أرى كيف إستطاع الرجل إخراجه منها.
u a k-waliɣ kečč ay argaz amek i txedmeḍ tessuffɣeḍ-t-id ssyin.
and the farmer has to show me how he got him out the mud.
y el campesino, tuvo que mostrarle cómo hizo para liberarlo.
" Ich sehe auch, wie der Mann ihm aus dem Schlamm herausholen können hat. “
Ineggez weyrad ar daxel n tala ɛejren iḍarren-is iwalla manek i h-ttuɣ hikelt hamezwart.
Dès que le lion met ses pattes dans le cours d'eau, se retrouva coincé comme la première fois,
فكان ذلك حيث قفز الأسد و علقت قدماه، فأصبح كما كان في البداية،
Ineggez yizem ɣer daxel n tala ntan iḍarren-is dinna, yuɣal amek i t-tuɣ yella tikkelt tamezwarut.
The lion jumped into the stream and got stuck just like the first time, the hedgehog then said :
Tan pronto como el león puso sus patas en la corriente, se encontró atrapado como la primera vez.
Dort sprang der Löwe und steckte die Füße fest. Er blieb wie beim ersten Mal stecken.
Yenna-s yinsi : - "Almi aryaz-u d ih-yirin lxir isellek-ic si tala
- Alors le hérisson lui dit : Cet homme qui t'avait délivré
فقال القنفذ للأسد : - عندما صنع هذا الرجل معروفا بمساعدته لك و إخراجك من البركة،
Yenna-as yinisi : - Amek argaz-agi i d ak-ixedmen lxir isellek-ik seg tala,
- This man did good to you and saved you,
- Entonces, el erizo le preguntó :
Also sagte ihm der Igel : " Dieser Mann hat dir geholfen,
cekk hessiɣeḍ-as lɛahed heffɣeḍ akk i-s abrid hexseḍ a t-teččeḍ.
pourquoi as-tu manqué à ta parole en voulant le trahir ?
اعطيته عهدا فخنت العهد و أردت أكله،
kečč tefkiḍ-as lɛahed, teffɣeḍ-as abrid! tebɣiḍ ad t-teččeḍ !?
So why did you want to break the promise and eat him ?
¿ por qué faltaste a tu palabra al querer traicionar al campesino que te había ayudado ?
Warum hast du den Bund verraten und wollte ihn fressen ?
Qqim ar daxel n tala, qabel mana laci d-iselken imar-u.
Restes-y et cherche qui te délivrera à présent.
الآن جزاء لفعلك إبقى في البركة عالقا و إنتظر من يساعدك.
Qqim ɣer daxel n tala, wali anwa ara k-i d-iselken tura.
Stay there now and wait for someone else to help you,
Quédate ahí y descubre quién te socorrerá ahora.
„ Bleibe jetzt hier im Schlamm stecken und warte, bis Jemand dir hilft ! “
Aryaz yefreḥ s yinsi, qqimen jemmɛen,
L'homme très heureux que le hérisson l'ait aidé, s'assit à côté de lui.
سعد الرجل بما فعله القنفذ و جلسا يتحدثان،
Argaz yefreḥ s inisi, qqimen jmiɛ.
The man felt proud and happy about what the hedgehog had done and sat next to him.
El campesino, muy feliz por el veredicto del erizo, permanecía sentado a su lado.
Der Mann war sehr glücklich für die Igels Hilfe und saß neben ihm.
yebda-d weryaz-nni yettqabal g yinsi seg ḍar ar uɣellus, yettmeslay g wul-is:
Soudain le paysan commença à le regarder d'une drôle de manière et des idées malsaines traversent ses pensées.
إذا بالرجل يتمعن فيه من أخمص قدميه إلى رأسه محدثا نفسه:
Yebda-d wergaz-nni yettmuqul deg yinisi seg uḍar ɣer uqerruy, yessalay leḥsab deg wul-is.
He started to look at him from head to feet and was thinking to himself :
De repente, el campesino comenzó a mirar al erizo imaginando un feo plan.
Plötzlich sah der Bauer den Igel an und dachte an ungesunde Ideen.
Aryaz : - Nečč usiɣ-d ad ḥiḥyeɣ, lacca uyerẓiẓ a h-awiɣ i warraw-iw a h-ččen, a-h-an ulac.
L'homme: - Je suis venu ici pour chasser du lièvre, pour que mes enfants trouvent enfin quelque chose à se mettre sous la dent, mais apparemment je vais revenir chez moi bredouille.
الرجل : جئت لإصطياد أرنب ما لإطعام أولادي، و لم أجد،
Argaz : - Nekk usiɣ-d ad ṣḍaḍeɣ kra n wewtul ad t-awiɣ i warraw-iw a t-ččen, a-t-an ulac.
The man : - I have come here to hunt a hare to feed my children but all I got is nothing.
- Vine a cazar a la liebre para alimentar a mis hijos y no puedo regresar a casa con las manos vacías.
Der Mann : „ Ich bin gekommen, um ein Kaninchen zu jagen, damit ich meine Kinder ernähre, ich fand nicht.
Maɣef u ttawiɣ c insi-u a d as-ɣerseɣ g wemkan n uyerẓiẓ a sferḥeɣ arraw-iw ?
Pourquoi ne pas égorger ce hérisson à la place du lièvre, pour faire plaisir à mes gamins ?
لما لا آخذ هذا القنفذ بدل الأرنب و أذبحه و أفرح أولادي به.
Acuɣer ur ttawiɣ ara inisi-agi ad t-zluɣ deg wemkan n wewtul, ad ssferḥeɣ arraw-iw ?
Why don't I take this hedgehog instead of the hare, kill him and please my children ?
¿ Por qué no cazar al erizo en lugar de la liebre y así dar de comer a mis hijos ?
Warum nehme ich nicht diesen Igel anstelle des Kaninchens und meine Kinder werden glücklich damit sein. „
Lameɛna yexs akk i-s d-yeffeɣ abrid ula d nettan, yenna-s :
Le paysan voulant trahir le hérisson, lui dit :
هنا تبين أن الرجل أراد أن ينقلب عليه.
Argaz daɣen yebɣa ad s-yeffeɣ abrid ula d nettan, yenna-as :
The farmer wanted to cheat on the hedgehog :
El campesino, pensando en traicionar al erizo dijo :
Der Mann wollte den Igel verraten, er sagte ihm
- "Cekk a yinsi hiriḍ di-ya lxir hsellkeḍ-ay si g weyrad,
L'homme: Je te suis redevable de m'avoir sauvé la vie !
الرجل: لقد صنعت لي معروفا بإنقاذك لي من الأسد،
Argaz: - Kečč a yinisi txedmeḍ deg-i lxir tsellkeḍ-iyi seg yizem,
The man : - I really owe you for saving my life !
- Te doy las gracias por salvarme la vida,
Ich danke dir sehr, dass du mein Leben gerettet hast.
lukan a taseḍ akk yid-i ar wexxam a c-snen warraw-iw u a nemmunsew g mjar-aneɣ."
Pour te récompenser je t'invite chez moi et tu feras connaissance avec mes enfants et ça sera une occasion pour qu'on dine ensemble.
لو تأتي معي لبيتي لتتعرف على عائلتي، و نتعشى معا.
lukan ad d-taseḍ yid-i ɣer wexxam a k-issinen warraw-iw u ad nečč imensi deg waygar-aneɣ.
Come with me home, you will get to know my children and have dinner together.
Y para recompensarte, te invito a cenar a casa con mi familia.
Um dich zu belohnen, Komm mit mir nach Hause. Du wirst meine Familie kennenlernen und wir werden zusammen essen.
Insi bu hḥilatin ifaq i weryaz yexs a d as-ikellex yerra-d fell-as :
Le hérisson sent la trahison, lui répliqua:
حينها تنبه القنفذ لحيلة الرجل. أراد أن ينصب عليه، فردٌ عليه:
Inisi d bu tḥila, ifaqq i wergaz yebɣa ad as-ikellex, yerra-d fell-as:
The hedgehog being clever had understood the man's trick and replied :
El erizo, que se percató de su maléfico plan, respondió :
Dann alarmierte der Igel den Trick des Mannes Er konzentrierte sich darauf und antwortete :
- "Awer ala d-aseɣ rwaḥ akk id-i a d-awiɣ arraw-iw d iqedduden,
- Le hérisson: Mais avant je dois récupérer mes petits,
القنفذ: قبل أن آتي معك تعال معي لأحضر صغاري،
Inisi : - Weqbel a d-aseɣ, rwaḥ yid-i a d-awiɣ arraw-iw imecṭuḥen,
The hedgehog : - Before we go, come with me to bring my little children,
- Antes tengo que buscar a mis pequeños,
Der Igel : "Bevor ich mit dir komme, muss ich meine Kleinen bringen.
u xseɣ c a hen-ǧǧeɣ weḥd-nsen xaṭer ttaggden,
je ne peux les laisser tous seuls dans ces bois, la solitude leur fait peur.
فهم يخافون من تركي لهم بمفردهم،
ur bɣiɣ ad ten-ǧǧeɣ weḥd-sen, axaṭer ttagaden.
they fear loneliness and I cannot leave them alone.
no puedo dejarlos solos en este bosque, la soledad les asusta.
Ich kann sie nicht allein lassen. Sie haben Angst vor Einsamkeit.
a-hen-an deg yiǧ wexreḍ g alla n tuqqikt."
Je les ai laissés sous une pierre dans un terrier souterrain.
هم في حفرة تحت صخرة.
A-ten-an deg yiwen wexjiḍ ddaw n yiwen wedɣaɣ.
I left them in a hole under a rock.
Los dejé en otro lugar del bosque, bajo una piedra en una madriguera subterránea.
Sie sind in einem Loch unter einem Felsen. „
Yefreḥ weryaz f wayen d as-yenna yinsi u yenna-d g wul-is :
Il sauta de joie, intérieurement, suite à ce qu'il venait d'entendre, en se disant :
سعد الرجل بما أخبره، فقال في نفسه:
Yefreḥ wergaz ɣef wayen i d as-yenna yinisi, u yenna deg wul-is :
The man got so excited that said to himself :
Para sus adentros, el campesino saltó de alegría después de lo que acababa de escuchar, diciéndose a sí mismo:
Der Mann war glücklich und sagte :
- "Mliḥ, ad zedyeɣ akk i-s arraw-is bac a ččen warraw-iw ɣermi yella ǧǧiwnen."
- Parfait ! On aura dans nos assiettes le hérisson et ses petits, ainsi mes enfants mangeront à leur faim !
أممممممم هذا رائع سأزيد على القنفذ صغاره، لأطعم بهم أولادي إلى غاية التخمة.
Argaz : - Igerrez ! Meqqar ad t-sdukleɣ nettan d warraw-is akken ad ččen warraw-iw alamma rwan !
The man : - Wonderful ! We will have the hedgehog and his children for dinner today and my children will eat until full !
- ¡ Perfecto ! Asi tendremos en nuestros platos el erizo y sus pequeños Para que nuestros hijos coman hasta saciarse.
„ Hmmmmmm, das ist cool, man wird den Igel und seine Kleinen haben, um meine Kinder zu füttern. “
Ruḥen yewyi-h yinsi almi hict n tuqqikt g alla-nnes axreḍ di-s hict n tezremt d taqerḍalt, yenna-s yinsi :
Accompagner du paysan, le hérisson se dirigea vers une grosse pierre sous laquelle se trouver un terrier où vivait une grosse vipère, et lui dit:
فذهبا، فأخذ القنفذ الرجل إلى صخرة، تحت الصخرة توجد حفرة الحفرة تعود لأفعى كبيرة، فقال القنفذ:
Ruḥen yewwi-t inisi almi d yiwet n teṣfayt (n weẓru) ddaw-as axemmuj, tezdeɣ deg-s yiwet n tlafsa d tameqqrant, yenna-s yinisi :
Along with the farmer, the hedgehog walked towards a rock under which lies a burrow, the burrow is home to a dangerous big snake, then the hedgehog said :
Acompañado por el campesino, el erizo fue a una madriguera escondida bajo una gran piedra donde vivía una gran víbora peligrosa y le dijo :
Also gingen sie in einen Felsen. Darunter gab es ein Loch, das zu einer großen Viper gehörte.
- "Arraw-iw a-hen-a g alla n tuqqikt-u,
Le hérisson : - Mes petits sont dans ce trou sous cette pierre,
القنفذ: هم هنا في هذه الحفرة تحت هذه الصخرة،
Inisi: - Arraw-iw ha-ten-ad ddaw n teṣfayt-agi,
The hedgehog : - My babies are in the hole under this rock,
- Mis pequeños están dentro de esta madriguera, bajo esta piedra.
Der Igel sagte : „ Sie sind hier in diesem Loch.
cekk fus-ih d azirar, ir-ih ar daxel uxerḍ-u, jbed-ay-ihen bac a nruḥ."
à l'aide de ton long bras, fait les sortir
أنت تملك ذراع طويلة فأدخلها فيها، وقم بإخراجهم منها كي نذهب سويا.
kečč afus-ik d aɣezfan, ger-it ɣer daxel uxemmuj-agi, jbed-iyi-ten-id akken ad nruḥ.
You have got a long arm, take them out from the hole and let us go.
Y le pidió al campesino su ayuda para que, alargando su brazo, les ayudara a salir.
Mit Hilfe deinem langen Arm, hole sie raus. "
Nettan iru fus-is, heqqes-as hezremt-nni yemmut, yeslek yinsi.
Mais dès qu'il mit son bras dans le terrier, la vipère le mord et le tue sur le coup et le hérisson fut sauver grâce à sa ruse.
فبينما أدخل الرجل يده إذا بالأفعى تلدغه فمات من فوره و نجى القنفذ من مكر الرجل.
Nettan iger kan afus-is, teqqes-it-id tlafsa-nni, yemmut! Inisi yeslek.
As soon as the farmer put his arm into the burrow, he got stung by the snake, he died at the spot and thanks to his cunning, the hedgehog was saved.
Pero tan pronto metió su brazo en la madriguera, la víbora lo atacó, mordiendole y causando su muerte de forma fulminante. El erizo se salvó́.
Als der Mann seine Hand im Loch trat, biss die Viper sie. Der Mann stirbt sofort und der Igel wurde gerettet.
Tiddukla Tadelsant NUMIDYA
Tiddukla Tadelsant Tanaẓurant TIFAWIN
Haḥaǧit n Hiḥila n yinisi (La ruse du hérisson)
~ Réalisation ~
- Asiẓreg (édition et impression): Asqamu Unnig n Timmuzɣa (HCA)
- Alqaḍ, areqqeɛ d tɣuri n weḍris (Collecte, aménagement et lecture du texte): Mahfoud OUHAOUA
- Asekles d Taɣect (Enregistrement et Voix): Mahfoud OUHAOUA (agewwal), Boualem KHEDIMI (aryaz), Hicham BOUGHENNAM (insi), Mohamed HATHAT (ayrad), Mohamed BOURAADA (afunas), Fatma BOUDJEMAI (tameṭṭut ufellaḥ)
- Tira d useɣtu (Codification) : Laougab BOURIDANE, Yazid OULHA, Mokrane BOURIDANE
- Tasuqelt ɣer teqbaylit (Traduction en kabyle) : Yazid OULHA
- Tasuqelt ɣer taɛrabt (Traduction en arabe) : Zohra MAMOUNI
- Tasuqelt ɣer tefransist (Traduction en français) : Kacem ISSAD
- Tasuqelt ɣer teglizit (Traduction en anglais) : Safia AIT DJEBARA
- Tasuqelt ɣer tespenyulit (Traduction en espagnol) : Abderrahmane FOUROUR
- Tasuqelt ɣer tlalmanit (Traduction en allemend) : Nora ANARES
- Unuɣen (Illustrations) : Meriem OUAMARA
- Talɣa usiẓreg (Maquette papier) : Mokrane BOURIDANE
- Talɣa tumḍint (Maquette multimédia) : Kamel HOCINE